Daniel Ortega

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Daniel Ortega
Ortega03032007.jpg
Født11. november 1945 (71 år)
La Libertad
Ektefelle Rosario Murillo
Yrke Politiker, skribent
Parti Den sandinistiske frigjøringsfront
NasjonalitetNamibia
LivssynKatolisisme
Utmerkelser Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris, Vennskapsordenen
Nicaraguas president
10. januar 2007
ForgjengerEnrique Bolaños
10. januar 198525. april 1990
ForgjengerJuntaen for nasjonal gjenoppbygging
EtterfølgerVioleta Chamorro
Koordinator for Juntaen for nasjonal gjenoppbygging
18. juli 197910. januar 1985
ForgjengerFrancisco Urcuyo (fungerende president)
EtterfølgerHam selv, som president

Daniel Ortega

Jose Daniel Ortega Saavedra (født 11. november 1945 i La Libertad i departementet Chontales i Nicaragua) er en nicaraguansk politiker (FSLN), som har vært president i Nicaragua siden 10. januar 2007. Han var tidligere medlem av «Juntaen for nasjonal gjenoppbygning», som styrte Nicaragua fra 1979 til 1985, og, etter å ha vunnet det første frie og demokratiske valget i landet på flere tiår, president fra 1985 til 1990. Ortega leder det sosialistiske partiet Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfront (Frente Sandinista de Liberación Nacional, FSLN). Han ble gjenvalgt som president ved valgene i 2006, 2011 og 2016.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Daniel Ortegas far var læreren Daniel Simeón Ortega Cerda (født i 1905 i Los Rincones i Masatepe, død 21. april 1975), moren var grafikeren Lidia Albertina Saavedra Rivas (født 8. august 1908 i La Libertad). Hans farfar var læreren Marco Antononio Ortega, som på 1920-tallet var medlem av Det konservative parti og underviste ved Instituto Nacional de Oriente i Granada, der han blant sine studenter også hadde den senere president / diktator Anastasio Somoza García.

I 1934 ble Ortegas far arrestert og mishandlet av Guardia Nacional de Nicaragua (GN) på grunn av et offentliggjort brev om omstendighetene rundt mordet på Augusto César Sandino og kritiserte Somozas rolle. Han skulle egentlig ha blitt skutt, men appeller fra slektninger med kontakter til GN førte til at han ble løslatt igjen. I 1950-årene ble han handelsrepresentant for utenlandske selskaper, fremfor alt tyske selskaper.

Politisk opposisjon, gerilja[rediger | rediger kilde]

Som ung universitetsstuderende ble Ortega medlem av FSLN, som var en ny politisk og opposisjonell undergrunnsorganisasjon. Få år etter, i 1967, var han leder av bygeriljaen, men ble arrestert og først løslatt i 1974.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Et opprør i Nicaragua i 1979 resulterte i at den daværende USA-støttede diktator Anastasio Somoza Debayle ble styrtet og sendt i eksil. Ortega ble på dette tidspunkt med i juntaen som styrte landet og ble i 1985 valgt til president. Hans presidentperiode kjennetegnes av sosialistisk politikk. Det ble satt i gang alfabetiseringsprogrammer som førte til at analfabetismen sank drastisk. Det ble også igangsatt omfattende nasjonalisering og omfordeling, som førte til at de fattige fikk bedre levekår. Samtidig ble det ikke noe fred under Ortegas styre. Høyreekstreme opprørere kjent som Contras kjempet mot sandinistenes regjering med amerikansk støtte fra 1981.

Ortega stilte som kandidat i presidentvalget i 1990, men ble slått av en koalisjon bestående av 14 partier, ledet av Violeta Chamorro. Han forble likevel en viktig politisk figur i landet. Han var tapende kandidat i presidentvalgene både i 1996 og 2001 før han vant valget i 2006. Ortegas andre regjering er regnet som en del av en «den rosa bølgen» i Latin-Amerika, sammen med bl.a. Hugo Chávez i Venezuela og Evo Morales i Bolivia. Ortega har i denne perioden blandet mer kristendom inn i sin politikk enn han gjorde første gang han var president, bl.a. ved å forby abort, selv om han støttet retten til fri abort på 1980-tallet. Nicaraguas abortforbud har vært svært kontroversielt, og Amnesty International har kritisert forbudet som et brudd på menneskerettighetene.

I januar 2009 ble det gjort kjent av Ortega led av en alvorlig hjertesykdom. Det ble videre opplyst at han ikke tåler mer enn en times sollys per dag og at de fleste av presidentens møter og andre aktiviteter foregår på kvelds- og nattetid. Han skal også vært helt avhengig av sin kone Rosario Murillo, for å klare å komme seg gjennom dagene.[1]

Daniel Ortega ble i 2011 gjenvalgt som president i sin tredje, og i 2016 som for sin fjerde periode. Den siste gangen med 71 % av stemmene.[2] Han tiltrådte sitt embete for fjerde gang 10. januar 2017.[3][4]


Forgjenger:
 Den nasjonale gjenoppbyggingsjuntaen 
Nicaraguas presidenter
Etterfølger:
 Violeta Chamorro 
Forgjenger:
 Enrique Bolaños 
Nicaraguas presidenter
(2007–)
Etterfølger:
  

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Daniel Ortega er hjertesyk». Dagbladet. 27. januar 2009. Besøkt 27. januar 2009. 
  2. ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (7. november 2016). «Nicaragua: Ortega gewinnt Präsidentenwahl». FAZ.NET. Besøkt 11. januar 2017. 
  3. ^ tagesschau.de. «Nicaragua: Ortega tritt vierte Amtszeit an». tagesschau.de (tysk). Besøkt 11. januar 2017. 
  4. ^ NRK. «Valg i Nicaragua». NRK. Besøkt 11. januar 2017.