La La Land

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
La La Land
La La Land
Generell informasjon
Sjanger Musikal, drama, komedie, romantikk
Nasjonalitet USA
Utgitt 2016
Lengde 128 min.
Språk Engelsk
Produksjon
Regissør Damien Chazelle
Manus Damien Chazelle
Produsent Fred Berger, Gary Gilbert, Jordan Horowitz, Marc Platt
Musikk Justin Hurwitz
Sjeffotograf Linus Sandgren
Klipp Tom Cross
Medvirkende Ryan Gosling
Emma Stone
Annen informasjon
Filmformat 2,35:1
Filmselskap Summit Entertainment
Lionsgate
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

La La Land er en amerikansk romantisk filmmusikal fra 2016, skrevet og regissert av Damien Chazelle. Ryan Gosling og Emma Stone spiller hovedrollene som en jazzpianist og en fremadstormende skuespiller som forelsker seg i Los Angeles.

Chazelle skrev manuset i 2010, men han fant ikke et eneste filmstudio som var villig til å finansiere filmen uten å gjøre endringer på designet. Etter at Chazelles forrige film Whiplash (2014) ble en suksess, ble La La Land til slutt finansiert av Summit Entertainment. Filmen hadde verdenspremière under den 73. filmfestivalen i Venezia 31. august 2016 og ble utgitt i USA 9. desember 2016. Den hadde kinopremière i Norge 24. februar 2017.[1]

La La Land fikk god kritikk, blant annet for Chazelles manus og regi, Gosling og Stones rolleskildringer, Justin Hurwitzs lydspor og filmens musikalinnslag. Filmen ble nominert til 14 Oscar-priser under den 89. Oscar-utdelingen og tangerte dermed nominasjonsrekorden til Titanic (1997) og Alt om Eva (1950). Den ble blant annet nominert til beste film, beste regi (Chazelle), beste mannlige hovedrolle (Gosling), beste kvinnelige hovedroller (Stone) og beste sang (både «Audition (The Fools Who Dream)» og «City of Stars»). Filmen vant også sju priser under den 74. Golden Globe-utdelingen og fem priser under den 70. BAFTA-utdelingen.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

La La Land ble dyrket i regissør Damien Chazelles sterke forkjærlighet for filmmusikaler.[3] Han skrev manuset til filmen i 2010 da filmbransjen virket å være utenfor rekkevidde.[4] Formålet med filmen var «å ta den gamle musikalen og plassere den i virkeligheten, hvor ting ikke alltid løser seg».[3] Chazelle ønsket også å hylle de kreative menneskene som flytter til Los Angeles for å oppfylle drømmene sine.[5] Han fikk ideen da han studerte ved Harvard University med klassekameraten Justin Hurwitz. De spilte videre på konseptet i Chazelles debutfilm Guy and Madeline on a Park Bench, om en jazzmusiker i Boston.[6][7] Han ble inspirert av filmer fra 1920-årene som hyllet andre byer, som for eksempel Manhatta (1921) og Man With a Movie Camera (1929).[8] Chazelle og Hurwitz flyttet til Los Angeles i 2010 og fortsatte arbeidet på filmen.[6]

Handling[rediger | rediger kilde]

Bilister på en motorvei i Los Angeles bryter ut i dans og sang om drømmen om å lykkes i Hollywood («Another Day of Sun»).

Mia Dolan (Emma Stone) øver til en audition i bilen sin mens hun får blikkontakt med en sint sjåfør, Sebastian Wilder (Ryan Gosling), en jazzpianist. Auditionen går dårlig, til tross for innsatsen hun legger inn. Mias romvenninner tar henne med på en stor fest i Hollywood Hills for å oppmuntre henne («Someone in the Crowd»). Etter festen oppdager hun at bilen hennes ble tauet vekk og at hun må gå hjem igjen. Sebastian har samtidig fått en spillejobb på en restaurant og begynner å improvisere med ny jazzmusikk, til tross for eierens (J. K. Simmons) klare beskjed om å holde seg til spillelisten. Mia overhører Sebastians improviserte jazzlåt og går inn i restauranten («Mia and Sebastian's Theme»). Sebastian får sparken for ikke å ha fulgt spillelisten og gir Mia en kald skulder når hun prøver å gi ham et kompliment.

Flere måneder senere møtes de igjen på en fest hvor Sebastian spiller keyboard som medlem av et coverband. Mia gjør narr av ham ved å foreslå at bandet kan spille «I Ran». Etter spillejobben følger de hverandre til parkeringsplassen hvor de synger om deres manglende kjemi («A Lovely Night»). Mia viser Sebastian et filmsett og forteller ham om sin lidenskap for skuespill. Til gjengjeld viser Sebastian Mia en jazzklubb og forteller henne om sin lidenskap for jazz og ønsket om å starte sin egen jazzklubb. Sebastian begynner å få følelser for Mia («City of Stars») og inviterer henne til en filmvisning av Rotløs ungdom. Hun har allerede sagt ja til å bli med kjæresten (Finn Wittrock) på en date, men drar fra ham for å være med Sebastian. De tilbringer en romantisk kveld sammen på Griffith-observatoriet («Planetarium»).

Etter at stadig flere auditions går i vasken, begynner Mia å skrive manuset til sitt eget enmannsshow, etter et forslag fra Sebastian. Sebastian begynner å spille jevnlig på en lokal jazzklubb («Summer Montage»), og paret flytter inn sammen. En av Sebastians gamle skolekamerater, Keith (John Legend), inviterer ham til å bli med i et jazzband. Sebastian misliker bandets moderne popstil, men takker til slutt ja for å sikre seg en stabil karrière. Bandet blir svært populært. Mia dukker opp på en av konsertene, men blir overrasket over musikken («Start a Fire»). Hun vet at Sebastian ikke liker den jazzstilen som bandet spiller. Mia og Sebastian havner etter hvert i en krangel om Sebastians karrièrevalg. Mia mener at Sebastian har gitt opp drømmene sine, mens Sebastian mener at Mia likte ham bedre når han ikke var så suksessfull.

Sebastian må delta på en fotoshoot for bandet og rekker ikke å komme på premièrekvelden til Mias enmannsshow. Enmannsshowet blir en fiasko. Få personer dukker opp, og Mia overhører nedsettende kommentarer etter forestillingen. Hun føler seg motløs og bestemmer seg for å flytte hjem til Boulder City i Nevada. En dag får Sebastian en telefon fra en castingansvarlig som så Mias enmannsshow og vil invitere henne til en filmaudition. Sebastian drar til Boulder City og overbeviser Mia om å gå på auditionen. På auditionen blir Mia spurt om å fortelle en historie. Hun begynner å synge en låt om sin tante som inspirerte henne til å bli en skuespiller («Audition (The Fools Who Dream)»). Mia og Sebastian uttrykker sin kjærlighet for hverandre, men er usikre på hva fremtiden vil bringe.

Fem år senere har Mia blitt en stor filmstjerne og er gift med en annen mann (Tom Everett Scott). De har også en datter sammen. En natt bestemmer paret seg for å besøke en jazzbar. Det viser seg at dette er Sebastians jazzklubb som han endelig har fått startet opp. Sebastian ser Mia i publikum og blir synlig opprørt. Han spiller melodien som de møttes til, og de ser for seg et alternativt univers hvor de hadde endt opp sammen («Epilogue»). Filmen slutter med at Mia og Sebastian ser på hverandre en siste gang før Mia drar hjem med mannen sin.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Lydsporet til La La Land ble komponert og orkestrert av Justin Hurwitz, Chazelles klassekamerat fra Harvard University, som også komponerte lydsporet for hans to forrige filmer (Guy and Madeline on a Park Bench og Whiplash).[9] Sangtekstene ble skrevet av Benj Pasek og Justin Paul, med unntak av «Start a Fire», som ble skrevet av John Stephens, Hurwitz, Marius De Vries og Angelique Cinelu.[10][11] Musikkalbumet La La Land: Original Motion Picture Soundtrack ble utgitt 9. desember 2016 av Interscope Records med filmens musikalinnslag og utvalg av Hurwitzs instrumentale lydspor.[11]

'
Disk 1
Nr. Låt Varighet
1.  «Another Day of Sun» (sunget av La La Land-ensemblet) 3:48
2.  «Someone in the Crowd» (sunget av Emma Stone, Callie Hernandez, Sonoya Mizuno og Jessica Rothe) 4:19
3.  «Mia & Sebastian's Theme» (instrumentalt spor) 1:38
4.  «A Lovely Night» (sunget av Ryan Gosling og Emma Stone) 3:56
5.  «Herman's Habit» (instrumentalt spor) 1:51
6.  «City of Stars» (sunget av Ryan Gosling) 1:51
7.  «Planetarium» (instrumentalt spor) 4:17
8.  «Summer Montage / Madeline» (instrumentalt spor) 2:04
9.  «City of Stars» (sunget av Ryan Gosling og Emma Stone) 2:29
10.  «Start a Fire» (sunget av John Legend) 3:12
11.  «Engagement Party» (instrumentalt spor) 1:27
12.  «Audition (The Fools Who Dream)» (sunget av Emma Stone) 3:48
13.  «Epilogue» (instrumentalt spor) 7:39
14.  «The End» (instrumentalt spor) 0:46
15.  «City of Stars (Humming)» (instrumentalt spor; med Emma Stone) 2:43
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 2
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 3
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
Disk 4
Nr. Låt
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»
«»

Anmeldelser[rediger | rediger kilde]

Emma Stone fikk god kritikk for rolleskildringen i filmen.

La La Land fikk god kritikk, spesielt for manuset, regien, rolleskildringene, lydsporet og musikalinnslagene.[12][13] Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 93 % av totalt 332 anmeldelser var positive. Kritikernes konsensus er at «La La Land puster nytt liv i en svunnet sjanger med en pirrende sikker regi, sterke rolletolkninger og et uimotståelig overskudd av hjertevarme».[14] A. O. Scott fra The New York Times skrev at filmen «lykkes både som en boblende fantasi og en nøktern fabel, en romantisk komedie og et showbiz-melodrama, et enestående kunstig og rørende autentisk arbeid. Kunstigheten ligger i de nydelige fargene, de belevne kamerabevegelsene og de elegante bredformatskomposisjonene. [..] Det er mer sannsynlig at du kommer til å huske det du enn det du hørte[15]

May Synnøve Rogne fra Aftenposten ga filmen terningkast 6 og skrev: «Åpningssekvensen setter tonen i La La Land, men heldigvis makter regissør Damien Chazelle å fornye en av filmens mest klisjéfylte sjangre. [...] La La Land er ikke bare en hyllest, men også en vemodig, sart og romantisk pastisj over Hollywoods storhetstid. Det er en kjærlighetserklæring til en sjanger og en stilart. Heldigvis kjøres ikke kjærligheten gjennom den postmodernistiske kvernen som ser alt med ironisk distanserte briller. Filmet i Cinemascope etterligner den stilen, men gjør den til sin egen og tilfører dermed så mye mer. Filmen greier å gi et forfriskende blikk på en kjærlighetshistorie vi har sett mange ganger. Det er mye takket være Gosling og Stone som uttrykksfullt spiller Sebastian og Mia med ung naivitet, håpefulle drømmerier og bittersøt melankoli. Chazelles La La Land er kanskje ikke spesielt dyp, men den er et solid stykke sofistikert og magisk retroglamour.»[16]

Birger Vestmo fra Filmpolitiet var også fornøyd og kalte filmen «en berusende musikal som unnviker sjangerens potensielle fallgruver og forteller en sjarmerende historie med et stort hjerte for sine figurer. [...] Gosling og Stone er et flott filmpar, der spesielt sistnevnte imponerer med sin veksling mellom søtt og sårt spill.»[17] Vestmo mente at «flere av låtene kunne med fordel ha vært fremført med enda større innlevelse og emosjonelt spenn» og skrev at historien ikke er «den mest oppsiktsvekkende».[17] Inger Merete Hobbelstad fra Dagbladet var ikke helt fornøyd med de store musikknumrene og mente at Chazelle ikke utnytter virkemidlene helt ut.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «La La Land». Filmweb. Besøkt 9. januar 2017. 
  2. ^ Mitchell, Robert (12. februar 2017). «‘La La Land‘ Wins Top Prizes at BAFTA Awards in London». Variety. Besøkt 13. februar 2017. 
  3. ^ a b Ariston Anderson (31. august 2016). «'La La Land': Emma Stone, Director Damien Chazelle Talk Bringing Back Hope in Films». The Hollywood Reporter. Besøkt 25. februar 2017. 
  4. ^ Hipes, Patrick; Patten, Dominic (14. april 2015). «Ryan Gosling & Emma Stone Circling Damien Chazelle's 'La La Land'». Deadline.com. Besøkt 25. februar 2017. 
  5. ^ Nigel M Smith (8. september 2016). «Damien Chazelle on La La Land: 'Los Angeles is full of people chasing dreams'». The Guardian. Besøkt 25. februar 2017. 
  6. ^ a b Rebecca Ford (3. november 2016). «How 'La La Land' Went From First-Screening Stumbles to Hollywood Ending». The Hollywood Reporter. Besøkt 25. februar 2017. 
  7. ^ Goldstein, Meredith. «'La La Land' could have been set in Boston». Besøkt 25. februar 2017. 
  8. ^ Mekado Murphy (4. november 2016). «L.A. Transcendental: How ‘La La Land’ Chases the Sublime». The New York Times. Besøkt 25. februar 2017. 
  9. ^ Rebecca Reegan (12. september 2016). «With 'La La Land,' Emma Stone and director Damien Chazelle aim to show that original musicals aren't all tapped out». Los Angeles Times. Besøkt 24. februar 2017. 
  10. ^ Jason Gay (14. oktober 2016). «Emma Stone Takes the Biggest Leap of Her Career With La La Land». Vogue. Besøkt 24. februar 2017. 
  11. ^ a b «'La La Land' Soundtrack Details». Film Music Reporter. 17. november 2016. Besøkt 24. februar 2017. 
  12. ^ Ciras, Heather (31. august 2016). «Emma Stone and Ryan Gosling's 'La La Land' gets rave reviews in Venice». Boston Globe. Besøkt 25. februar 2017. 
  13. ^ Hopewell, John (31. august 2016). «Ryan Gosling, Emma Stone, Damien Chazelle's 'La La Land' Wow Venice». Variety. Besøkt 25. februar 2017. 
  14. ^ «La La Land (2016)». Rotten Tomatoes. Besøkt 25. februar 2017. 
  15. ^ Scott, A. O. (8. desember 2016). «Review: Ryan Gosling and Emma Stone Aswirl in Tra La La Land». The New York Times. Besøkt 25. februar 2017. 
  16. ^ Rogne, May Synnøve (22. februar 2017). ««La La Land»: Forfriskende og vidunderlig herlig». Aftenposten. Besøkt 25. februar 2017. 
  17. ^ a b Vestmo, Birger (22. februar 2017). «La La Land». Filmpolitiet. Besøkt 25. februar 2017. 
  18. ^ Hobbelstad, Inger Merete (21. februar 2017). «Oscar-favoritten «La La Land»: Umulig ikke å forelske seg i». Dagbladet. Besøkt 25. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]