Prinsesse på vift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Prinsesse på vift
orig. Roman Holiday
Prinsesse på vift
Audrey Hepburn og Gregory Peck i Prinsesse på vift.
Generell informasjon
Prod.landAmerikansk
Lengde118 min.
SpråkEngelsk, italiensk
Bak kamera
RegissørWilliam Wyler
Manusforfatter
ProdusentWilliam Wyler
Komponist
Sjeffotograf
KlipperRobert Swink
Foran kamera
Hovedroller
Annen informasjon
FilmselskapParamount Pictures
Premiere(r)
  • 27. august 1953 (1953-08-27) (USA)
Budsjett1,5 millioner dollar
Totalomsetning12 millioner dollar
Eksterne lenker

Prinsesse på vift (originaltittel Roman Holiday) er en amerikansk romantisk komedie fra 1953, regissert og produsert av William Wyler. Gregory Peck og Audrey Hepburn spiller hovedrollene som en journalist og en prinsesse som tilbringer en dag sammen i Romas gater.

John Dighton og Dalton Trumbo skrev manuset, men Trumbo fikk ikke ære for arbeidet fordi han stod på Hollywoods svartliste. I stedet stod Ian McLellan Hunter i hans sted. Han har senere fått tilbake sin plass i rulleteksten.[2][3] Filmen ble spilt inn i filmstudioet Cinecittà og ellers rundt omkring i Roma. Den hadde premiere i New York 27. august 1953 og ble også vist under filmfestivalen i Venezia. Prinsesse på vift ble Hepburns gjennombruddsrolle.

Handling[rediger | rediger kilde]

Ann (Audrey Hepburn) er en ung og frustrert prinsesse som ønsker å se verden. En natt mens hun er på ærend i Roma, smyger hun seg ut av soveværelset sitt og ut i byens gater. Etter hvert begynner det beroligende middelet hun har fått av legen å virke, og Ann sovner på en benk midt i gata. Hun blir snart tatt med inn i varmen hos journalisten Joe Bradley (Gregory Peck), som har lovet arbeidsgiveren sin Hennessy (Hartley Power) å skrive en artikkel om prinsessen. Joe oppdager Anns sanne identitet og lover sjefen sin et eksklusivt intervju med henne. De ender opp med å tilbringe dagen sammen og får etter hvert følelser for hverandre.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen vant tre Oscar-priser for beste kvinnelige hovedrolle (Hepburn), beste kostymedesign, svart-hvitt (Edith Head) og beste historie (Trumbo). Den ble også nominert til beste film (Wyler), beste regi (Wyler), beste mannlige birolle (Eddie Albert), beste filmatisering (Hunter og Dighton), beste scenografi (Hal Pereira og Walter H. Tyler), beste kinematografi (Franz Planer og Henri Alekan) og beste filmklipp (Robert Swink).[4] Hepburn vant også en BAFTA-pris og en Golden Globe.[5][6]

Prinsesse på vift ble innlemmet i National Film Registry i 1999, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[7] Det amerikanske filminstituttet har kåret filmen til den fjerde beste kjærlighetsfilmen fra USA på listen «AFI's 100 Years…100 Passions», og den fjerde beste romantiske komedien fra USA på «AFI's 10 Top 10».[8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Writers Guild of America (19. desember 2011). «WGA Restores Blacklisted Writer Dalton Trumbo's Screen Credit On 'Roman Holiday'». Deadline Hollywood. Besøkt 24. januar 2017. 
  2. ^ Cheryl Devall, Paige Osburn (19. desember 2011). «Blacklisted writer gets credit restored after 60 years for Oscar-winning film». 89.3 KPCC. Besøkt 24. januar 2017. 
  3. ^ Verrier, Richard (19. desember 2011). «Writers Guild restores screenplay credit to Trumbo for 'Roman Holiday'». Los Angeles Times. Besøkt 24. januar 2017. 
  4. ^ «The 26th Academy Awards (1954) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 24. januar 2017. 
  5. ^ «Søk: Roman Holiday». British Academy of Film og Television Arts. Besøkt 24. januar 2017. 
  6. ^ «Roman Holiday». Golden Globes. Besøkt 24. januar 2017. 
  7. ^ «Complete National Film Registry Listing». Library of Congress. Besøkt 20. januar 2017. 
  8. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 PASSIONS». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 24. januar 2017. 
  9. ^ «Top 10 Romantic Comedies». Det amerikanske filminstituttet. Besøkt 24. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]