Wikipedia:Tinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni

Wiki Loves Yerevan International edit-a-thon[rediger kilde]

Wikimedia Armenia logo.svg

For the purpose of increasing the number of Yerevan related content in the Internet, Wikimedia Armenia announces international one-month edit-a-thon from June 15 – July 15, 2018. You are kindly invited to get involved and start editing and improving articles about Yerevan.

Hope you'll enjoy editing and have fun during this interesting process.

One participant from the first 15 most written language Wikipedias with the most points will be invited to Yerevan to join the events organized in the frames of Yerevan 2800th anniversary. For more details please visit the edit-a-thon page on Meta.

See you soon in sunny Yerevan!--Lilit (WM AM) (diskusjon) 14. jun. 2018 kl. 13:38 (CEST)

Historisk riksmål[rediger kilde]

SitatI dag står vi i den situasjon at skriftbiletet blir alt vanskelegare å endre på. Og det spørst om ikkje det gamle skiljet mellom reint ortografiske endringar og reelle språkendringar er i ferd med å utviskast når det gjeld dei psykologiske og pedagogiske vilkåra for å få akseptert språklege inngrep. Eg nemner som eksempel at knapt noko av den nye normalen i 1959 førte inn i bokmålet, har ergra konservative riksmålsfolk slik som at h-en vart fjerna i (h)verken. Til jamføring nemner eg at i 1936 gjekk ein komité frå Riksmålsforbundet og Riksmålsvernet samrøystes inn for å konsekvent sløyfe h framfor v, altså også i (h)vad, (h)vem, (h)vilken osv.Sitat
– Alf Hellevik, foredrag på sammøte av dei nordiske språknemndene i Stockholm 1969. Prenta i «Språk i Norden» 1970. [1]

Det er en ny bruker som skriver inn stum h i artikler. Fenomenet stum h forsvant fra bokmål og nynorsk i 1959, men faktisk var Riksmålsforbundet og Riksmålsvernet tidligere ute. Allerede i 1936 stemte de over dette, og stemte det enstemmig ut. Selv mener jeg det ikke er lurt å skrive inn former som har så lite støtte i etablert rettskriving, og som vil få stavesjekk til å rapportere feil. Vi har en del brukere som skriver et nokså arkaisk språk, og jeg tror vel de har sterke meninger om dette. Jeg fjernet formen fra en artikkel, men jeg er neimen ikke sikker på hva vi bør gjøre. — Jeblad 20. jun. 2018 kl. 01:08 (CEST)

Jeg har ikke så sterke meninger om dette, selv om jeg har brukt formene hveps og hvirvel selv. Rett og slett fordi disse ordene konsekvent uttales med kv-lyd i mitt talemål (kvaks og kvervel, akkurat som i parene hval / kval og hverandre / kvaranner). Jeg fant også formene hveps og hvirvel i en ikke utgammel riksmålsordliste som jeg brukte på videregående. Der fant jeg riktignok også charmerende. I Det norske akademis ordbok finner jeg hvirvel, men ikke hveps. Er det noen her som har greie på dette, som kan si noe om hva som er innenfor riksmålsnormen og ikke? Erik F. 20. jun. 2018 kl. 01:20 (CEST)
Va er det egentlig du mener når du påstår at stum h ikke finnes på norsk? Vor har du dét fra? Vem er det som hevder slikt? Vilken autoritet? Det finnes ingen grunn til å «rette» helt korrekte riksmålsformer. Det er etablert klare retningslinjer for at den originale bidragsyderens målvalg skal bli respektert, bortsett fra helt spesielle tilfeller, slik som at enkeltbidrag er så kvantitativt dominerende at det i praksis oppstår en ny artikkel. (Og, ja, hveps er et fullgodt riksmålsord, på lik linje med hvem, hva, hvor, hvordan, hverken osv.) Asav (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 19:20 (CEST)
Hvem, hva, hvor, hvordan, og hverken har ikke stum h. Ser at «Hveps» er kommet med i naob-ordboka, men dette er som jeg påpekte lengre opp en merkverdighet iom at dette faktisk er stemt ut allerede i 1936. — Jeblad 22. jun. 2018 kl. 19:48 (CEST)
Jeg tror du er alene om å uttale h-en i hvem, hva, hvor, hvordan og hverken! Forøvrig vil jeg igjen anbefale deg å la riksmålsformene være i fred. Man skal virkelig være hårsår for å irritere seg over slikt! Det må da finnes viktigere ting å ta tak i? Asav (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 19:53 (CEST)
Ifølge Norsk Riksmålsordbok, bind II, annen utgave 1983, side 1965 så :
Sitathveps, en, -erSitat
og side 1975
Sitathvirvel, en, -vlerSitat
, så dette er det full støtte for i riksmålsnormeringen ifølge siste trykte riksmålsordbok. Jeg sjekket også tilleggsbindene utgitt i 1995. Der er en stum h angitt som utgått for noen former, bl.a. side 1343
Sitathverv, et. Ny skrivemåte vervSitat
side 1345
Sitathvirvel, en. Skrives nå offisielt virvelSitat
Når det er angitt offisielt skrives henvises det kanskje til Språkrådet? Jeg kjenner ikke betydningen benyttet her. Nsaa (diskusjon) 22. jun. 2018 kl. 20:41 (CEST)
På Riksmålsforbundets nettsted er det mulig å søke i Riksmålsordlisten. Jeg går ut fra det er seneste utgave. Her fremgår det at «hveps» og «veps» er likestilte former i riksmål, likeså «hverv» og «verv» og «hvirvel» og «virvel». NAOB er en ordbok for moderat bokmål og riksmål. Riksmålsformer som er utenfor bokmålsnormen, skal være oppgitt, men merket med trekant, slik som her. «Hveps» gir dirigering til «veps», men er av en eller annen grunn ikke oppgitt med trekant i oppslaget for «veps». Jeg tipper det er en forglemmelse, all den tid «hveps» er å finne i Riksmålsordlisten. Ellers er det så klart en uting å gå inn i ens ærend for å endre valgt språkform i artikler. Personlig vil jeg anbefale å skrive noenlunde midtstrøms, siden det gjør det enklere for flere å gå inn og bidra. Men det finnes dyktige bidragsytere her som skriver både radikalt og mer konservativt, og det må de få lov til. Semikolon (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 01:50 (CEST)
Det er en god del veldig små stubber som har noen få markørord fra riksmål, ofte bare ett og ofte en arkaisk variant, og jeg mistenker at de er opprettet for å låse oppslagsordet til riksmål. Det kan se ut som om disse er opprettet nokså mekanisk, så jeg antar de er scriptet. — Jeblad 23. jun. 2018 kl. 16:29 (CEST)
Finnes det ikke en uskreven regel om at man kan endre målform dersom man har tilføyd artikkelen en viss mengde stoff? Jeg er enig i at det er dumt å gå inn og rette enkeltord, dersom det bare er det man gjør. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 16:53 (CEST)
Som jeg skrev i innlegget over: «Det er etablert klare retningslinjer for at den originale bidragsyderens målvalg skal bli respektert, bortsett fra helt spesielle tilfeller, slik som at enkeltbidrag er så kvantitativt dominerende at det i praksis oppstår en ny artikkel.»
Ellers tviler jeg meget sterkt på påstanden om at noen skulle ha opprettet artikkelstubber for å «smugle inn» riksmålsformer. Det virker simpelthen som en sølvfoliehattpåstand! Asav (diskusjon) 23. jun. 2018 kl. 19:08 (CEST)
Jeg vil helst ikke navngi vedkommende, men hvis en søker på markørord så er det veldig tydelig at en bruker har scriptet oppretting av stubber med veldig arkaiske riksmålsformer samtidig som målvalg ikke er helt stødig. Gitt enkelte diskusjoner, og at brukeren ikke har samme målvalg i andre artikler, så mistenker jeg at dette er gjort som WP:POINT. — Jeblad 26. jun. 2018 kl. 22:29 (CEST)
Vil også legge til at jeg ikke mener scriptede artikler skal gi grunnlag for målvalg i noen som helst retning. En scriptet artikkel er kun en placeholder i mangel av en bedre. — Jeblad 26. jun. 2018 kl. 22:57 (CEST)
Jeg er ganske lei av dine antydninger Jeblad. Jeg vet noe ingen andre vet, men vil ikke si det. Det er umulig å ta stilling til det du fremsetter. Vår politikk på området dekkes meget godt av Wikipedia:Språkform. Det er mange grensetilfeller og vi har hatt flere runder på dette (bl.a. diskusjonen rundt Karibia versus Karibien, og det kommer garantert flere slike grensedragninger, men her ser jeg ikke noe problem.) Nsaa (diskusjon) 26. jun. 2018 kl. 23:49 (CEST)
Hvis du/dere vil ha en persondiskusjon så er det bare å gå gjennom lista på Wikipedia:Markørord for bokmål og riksmål. Da vil du/dere finne nokså mange små og nær identiske stubber, hvor det brukes noen få markørord fra riksmål på odde steder. Fra et innlegg 8. nov. 2016 kl. 08:00; «Hvis en kun bruker markørord for riksmål så er det kanskje i størrelsesorden noen tusen riksmålsartikler. Hvis en fjerner artikler som også har markørord for bokmål så forsvinner nesten alle.» (Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/november) — Jeblad 27. jun. 2018 kl. 03:42 (CEST)
Hva er det du vil med det du skriver? Hvorfor hintinga hit og dit og ikke i klartekst? 109.247.52.67 27. jun. 2018 kl. 11:17 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── Dette blir bare mer og mer absurd. Jeblad har opprettet en meningsløs liste over hva han innbiller seg er riksmålsformer (blandt, China(!), Chance(!) lave som verb) og bygger en ikke mindre absurd argumentasjonsrekke, ispedd rene konspirasjonsteorier, på den. Til alt overmål er dette maset om bokmål versus riksmål spilt møye og tid. Begge målformene lever i beste velgående side om side i denne Wikipedia-utgaven, både i tradisjonelle og radikale varianter, og det er ingen som tar skade av det. Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 11:41 (CEST)

Det er ikke alle ord som er like adekvate innen riksmål. Jeg har sett noen bisarre eksempler fra Asav som jeg først trodde var skrivefeil. Slikt skaper unødig avstand mellom artikkel og leser.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 14:36 (CEST)
Lista kommer rett ut av nowiki sine artikler på «riksmål», og som jeg skrev ovenfor så er formene arkaiske. — Jeblad 27. jun. 2018 kl. 14:50 (CEST)
Og hvem er det som har kategorisert disse artiklene som tekster på «riksmål»? Det skulle vel ikke være deg, det også? Formene jeg har listet opp over, og flere andre, slik som blandt, eksisterer ikke på riksmål, men jeg ser den ganske ofte brukt av bokmålskribenter, både på Wikipedia og annetsteds. (Og om Ezzex har problemer med å lese tekster av for eksempel André Bjerke, kan jeg simpelthen ikke annet enn å tenke at det er trist, for da han går virkelig glipp av noe!) Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 15:01 (CEST)
Du benyttet foreldede former i en nyhetssak for en del år siden. Utrolig barnslig av deg da du insisterte på å beholde dette siden du mente å ha reglene på din side.--Ezzex (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 15:26 (CEST)
Hvis Asav mener at formene ikke er «riksmål», så regner jeg med at han synes det er greit om artikler med disse og tilsvarende arkaiske former blir rettet. — Jeblad 27. jun. 2018 kl. 15:54 (CEST)
Selvsagt skal man rette formene China, chance, blandt og lave (som verb). Men siden du åpenbart ikke har noe begrep om hva som er korrekt riksmål (hva disse formene absolutt ikke er), er det heller ingen grunn til å ta ditt syn på hva som er «tilsvarende arkaiske former» for god fisk. Wikipedia har, som det er blitt sagt en lang rekke ganger, en etablert kutyme for hvordan målformene skal håndteres, så dette får du respektere, er du snill. For det altoverveiende flertall av brukerne er det da også helt problemfritt.
Men er det faktisk slik at du (eller en bot du har programmert) har klassifisert noen saker som «riksmåls»artikler på grunnlag av en ordliste du selv har satt sammen? Hvorfor, egentlig? Asav (diskusjon) 27. jun. 2018 kl. 16:06 (CEST)
Jeg har over et par år sett på om vi kan fange opp flere skrivefeil. For å få til det må en vite om en tekst er bokmål eller riksmål, og fordi riksmålstekster ikke merkes så er bruk av markørord en løsning. Lista på Wikipedia:Markørord for bokmål og riksmål er et uttrekk av en slik liste.
Det er nok siste svar fra meg, for jeg liker ikke diskusjoner hvor personkarakteristikker blir viktigere enn argumenter. — Jeblad 27. jun. 2018 kl. 16:53 (CEST)

Wikimedia Foundation på ville veier[rediger kilde]

Først en erklæring om standpunkt. Jeg er en liberal, mine besteforeldre emigrerte til USA, av økonomiske grunner, og jeg mener generelt at så lenge jeg kan reise hvor jeg vil, så bør andre kunne gjøre det samme. Men. En sak er hva hver og én av oss mener, en annen ting er for oss som Wikipedianere å blande vårt engasjement her i politisk virksomhet i samfunnet. Wikimedia Foundation (WMF) har i en uttalelse kritisert et vedtak i USAs høyesterett. Man kan mene hva man vil om vedtaket, men jeg anser at WMF trår feil når de går ut mot det.

Jeg har ingen problemer med å erklære at jeg er sterkt mot den nåværende ledelsen i USA, men det må være irrelevant for Wikipedia. Vi bør favne så vidt som mulig, og politiske kampsaker må overlates til andre fora. Jeg mener derfor at WMF er på ville veier, og risikerer å undergrave vår kunnskapsdugnad ved det utspillet de har kommet med om USAs høyesterett. Ulf Larsen (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 22:53 (CEST)

Helt enig. Dette er langt utenfor hva wikipedia burde engasjere seg i, eller ha en uttalelse om. De burde holde seg til det som berører wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 23:00 (CEST)
Personlig er jeg ikke enig med Ulf, jeg synes det er helt greit av Katherine og WMF å si hva som er rett og galt. Brevet er på m:Wikimedia Foundation Executive Director/Updates/Response to recent developments of United States travel ban - July 2018 og epost-tråden er på wikimedia-l. — Jeblad 6. jul. 2018 kl. 00:28 (CEST)
Støtter Jeblad. Potensielt svekker dommen Wikimedia, siden brukerne ikke kan bevege seg fritt mellom de enkelte landene, for eksempel kan bidragsydere fra noen svartelistede land ikke lenger delta på konferanser i USA. Dette er en kollektiv avstraffelse som er i strid med de grunnleggende demokratiske verdiene som Wikimedia-stiftelsen er avhengig av. Når USA legitimerer slike begrensninger av fundamentale rettigheter, gir det andre land påskudd til å gjøre det samme. At innholdet i Wikipedia må være mest mulig uhildet innebærer ikke at organisasjonen bak ikke skal stå for klare grunnverdier, slik som fundamentale menneskerettigheter, bruk av åpen programvare og et åpent internett. Wikimedia bør bidra til å gi disse verdiene en stemme, om nødvendig gjennom protester som denne. Asav (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 10:54 (CEST)
Jeblad skriver følgende: «jeg synes det er helt greit av Katherine og WMF å si hva som er rett og galt». Nettopp. Noen mener dette er galt, mens andre mener dette er rett. Det er så godt som definisjonen på en politisk kampsak. Igjen, jeg er helt enig med WMF i sak (dvs. kritikken av innreiseforbudet), men ved å gå ut i en slik sak mener jeg de undergraver organisasjonen, og derved vår kunnskapsdugnad Wikipedia.
Det er heller ikke slik at det er mangel på organisasjoner som kan protestere mot dette, og gjør det. Når det gjelder antall organisasjoner som understøtter vår kunnskapsdugnad er det imidlertid kun én. Den bør holde seg til å støtte Wikipedia, Wikidata osv. og ikke noe annet. Ulf Larsen (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 14:13 (CEST)
Signerer Ulf her. Det er helt hårreisende at Wikimedia kommer med uttalelser som dette. De kan ikke lenger betraktes som nøytrale når det gjelder alt rundt Trump og hans administrasjon. De kaller noe «disturbing comments»[2] og referer til blant annet denne uttalelsen «"Until we are able to determine and understand this problem and the dangerous threat it poses, our country cannot be the victims of horrendous attacks by people that believe only in jihad, and have no sense of reason or respect for human life."»[3]. Wikimedia har ingenting med å blande seg borti dette. Ingenting. Det river bort vårt grunnlag for å være nøytrale. Nsaa (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 22:45 (CEST)
Jeg vil nok heller si at vi ville undergrave Wikipedias legitimitet om vi ikke sier hva som er rett. Skriv nøytralt i artiklene, men ha et klart og tydelig forhold til hva som er rett og riktig. — Jeblad 7. jul. 2018 kl. 00:14 (CEST)

Enhver har rett til å klage, dette kan ikke betviles - men det er grenser om man vil fortsette, og her er Wikimedia farlig nær ettersom det sentrale kravet bak oppbyggingen av online encyclopedia - som het kunnskapsdugnad her - er nøytralitet og åpenhet, hvilken tilsi minimal politisk innblanding. Som sett med saken omkring EUs artiklene 11 og 13 når eksistensberettigelsen kan settes på styr kunne man tillate omfattende protesthandlinger. Men dette ment at terskelen er svært høyt for å kunne reagere. Og denne saken omkring USAs høyesterettens beslutning forutser ikke mer enn offisielle klager i ordlyd, ettersom man beveger seg inn i politiske fanesaker. Hvilken er hva man ikke vil ha for organisasjonens skyld. Terskelen er svært høy av en god grunn. Varulv2468 (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 17:30 (CEST)

Sjekket litt, men ikke særlig grundig, og kan ikke finne noen andre som har reagert negativt utover en liten håndfull brukere på dette prosjektet. Disse har kun skrevet lokalt på dette prosjektet, ikke i noe felles fora. Det hele er litt «the usual suspects». ;)
Vil igrunnen anbefale å ta slike saker på Meta, i bloggens kommentarfelt, og på Wikimedia-l. — Jeblad 7. jul. 2018 kl. 00:23 (CEST)
Vet ikke helt hvor du har sjekket, men se gjerne bloggens kommentarfelt i for eksempel denne bloggposten (ikke bare en håndfull nordmenn som er negative). --- Løken (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 00:43 (CEST)
Det du lenker til gjelder ikke denne saken, men en bloggpost fra januar ifjor. — Jeblad 7. jul. 2018 kl. 10:05 (CEST)
Som i stor grad gjelder det samme problemområdet. Interessant lesning. Som en kommenterte som setter dette der det hører hjemme «Alright. I look forward to strong denunciations by the Wikimedia Foundation of every other country that has restrictive immigration or travel policies, lest anyone think that the WMF sometimes tolerates bigotry.»[4]. Nsaa (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 11:14 (CEST)

En annen side ved dette er hva det kan utvikle seg til. Jeg var negativ allerede den gangen Wikipedia på engelsk la forsiden i svart for å protestere mot et eller annet forslag man ikke likte. Det ante meg at det ville komme mer, og det gjorde det. Hva blir det neste? Noe med miljø, det er jo så populært (så lenge man slipper å betale for det). Og for all del, jeg er like positiv til det å unngå global oppvarming som jeg er negativ til USAs politikk under Trump (jeg stemte MDG ved siste stortingsvalg og antar jeg gjør det igjen i 2021), men har miljøutspill fra WMF noe kobling til vår tanke om å spre fri kunnskap?

Det er én og kun én form for politisk arbeid man bør gjøre på Wikipedia, og det er å så nøytralt som mulig forbedre artikler om emner en er opptatt av. Når Frankemann utvider artikkel om Global oppvarming så er det (i tillegg til at det nok er andre grunner) også uttrykk for en holdning, altså et politisk standpunkt. I motsetning til den type utspillspolitikk som WMF har bedrevet, og som knapt har annen effekt enn å irritere og undergrave kunnskapsdugnaden, så har artikkelen om Global oppvarming en varig effekt. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 10:01 (CEST)

Hva Ulf her sier er veldig riktig. WMF bør ikke drive politikk som dette. Det er tusenvis av saker man kan fordømme og reagerer mot. Det er bare ikke WMFs oppgave. Og vi bør jobbe med å forbedre alle artikler på en nøytral beskrivende måte der alle vesentlige syn kommer til uttrykk, også vha. kilder som støtter Trump-sfæren (når sakene dreier seg om dette temaet). Nsaa (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 11:14 (CEST)
Jeg jobbet en gang sammen med en som lurte på hvorfor han aldri ble invitert ut på fredagskvelden. Ingen hadde fortalt ham at han etter første halvliteren satt og konstant beklaget seg over alt han ikke hadde sagt til sjefen sin. På samlingene mandag morgen var han igjen like servil som før. Det hjelper ikke å klage på nowiki over noe som tas opp på Meta eller Wikimedia-l, slikt må tas i riktig fora!Jeblad 7. jul. 2018 kl. 11:24 (CEST)
Jeblad, dette er Tinget. Tinget er det forum det mer prinsipielle saker diskuteres her på Wikipedia på bokmål, eller som det står øverst på siden: «Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her.». Ved å ta opp denne saken her kan jeg skape en bevissthet om det blant andre bidragsytere til Wikipedia på bokmål, og det har en betydning i denne sammenhengen. Så langt ser det ut som det er fire (Ezzex, Varulv2468, Nsaa og Løken) av totalt seks som uttrykker samme bekymring mht. WMFs utspill.
Det er forøvrig ganske slett diskusjonsteknikk å stemple de som uttrykker uro for dette som «the usual suspects». Om man har fulgt litt med i diskusjoner gjennom årene så jeg heller vært på motsatt, enn samme, side av diskusjoner med de fleste av de. Det eneste vi har til felles her er at vi deler en uro for WMFs utspill. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 19:10 (CEST)
Hei hei. Jeg er ikke bekymret. Jeg kom bare med en saksopplysning. --- Løken (diskusjon) 7. jul. 2018 kl. 19:13 (CEST)

Wikimedia driver vel i og for seg med politikk hele tiden. Når Astrid Carlsen vrir penger ut av Kulturrådet eller arbeider for frigivelser av kilder av alle hånde slag, driver hun med politikk. Når styreleder Hogne går ut mot blokkering av Wikipedia i Tyrkia, driver han politikk. Lederen i WMF skriver blant annet: «Wikimedia staff and community members need to be able to move freely in order to support this global movement and foster the sharing of ideas and knowledge, no matter their country of origin.» Kanskje det, enda Wikipedia dreier seg vel hovedsakelig om deling av kunnskap, ikke transport av mennesker. Det er lov å «si nei» til en folkevandring inn over landets grenser. Dersom vi likevel legger til grunn at påstanden er korrekt, vil det være saklig å protestere mot Høyesteretts politiske dom. Det «berører» Wikipedia, slik det som et korrekt premiss er nevnt ovenfor. Spørsmålet er om problemet er tilstrekkelig nært vårt virkeområde, som blokkeringen av Wikipedia i Tyrkia er. Problemet for Wikipedia er at det ikke dreier seg om en organisasjon som er øvet i «politikk». Ett eksempel er svenskene som rant hodet i veggen med sitt protestselskap mot rettsreglene og tapte tre kvart million på en rettssak de måtte tape. Protesten denne gang «berører» Wikipedias sak, men kanskje ikke tilstrekkelig nært. Den blir ihvertfall ikke lett å følge opp, og da skulle den kanskje ikke blitt igangsatt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 19:29 (CEST)

What questions concerning the strategy process do you have?[rediger kilde]

Hi! I'm sorry that I'm not writing in Norwegian. Hjelp til med å oversette til ditt språk!

I'm Tar Lócesilion, a Polish Wikipedia admin and a member of Wikimedia Polska. Last year, I worked for Wikimedia Foundation as a liaison between communities and the Movement Strategy core team. My task was to ensure that all online communities were aware of the movement-wide strategy discussion. This year, my task similar. Phase II of the strategy process was launched in April. Currently, future Working Groups members are being selected, and related pages on Meta-Wiki are being designed. Soon, I’ll ask you for translation of selected pages.

Now, I’d like to learn what questions concerning the strategy process would you like to be answered on the FAQ page? Please answer here, on my talk page, or on a dedicated talk page on Meta-Wiki. Thanks!

If you have any questions or concerns, please, do ask!

Thanks, SGrabarczuk (WMF) (diskusjon) 14. jul. 2018 kl. 20:58 (CEST)

Språket på nowiki[rediger kilde]

Opp gjennom årene har språkdiskusjonene på nowiki vært mange, og til tider lange. Jeg foreslår at vi fatter et vedtak om at språket på nowiki skal være i samsvar med Det Norske Akademis ordbok (NAOB). Ønsker noen å benytte et ord som ikke fins i NAOB, må vedkommende altså først klare å få ordet inn i ordboka. Mvh. Nording 14. jul. 2018 kl. 21:33 (CEST)

Jeg kan ikke se at premisset er gjennomførbart, da et leksikon beskriver verden og en ordbok beskriver et utvalg av ord i en eller annen variant av språket. I dette tilfellet er til og med kun en uoffisiell form av norsk foreslått. Det er ikke spesielt vanskelig å finne leksikonoppslag med ord som ikke finnes i denne ordboka, på samme vis som det finnes leksikonoppslag med ord som ikke finnes i noen norske ordbøker. Et eksempel kan jo være «nevromorf» i nevromorf prosessering (hvor jeg har glemt å sette inn navnet på en litt sær transform). — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:14 (CEST)
Nei Pmt (diskusjon) 14. jul. 2018 kl. 22:21 (CEST)

Ingen regel uten unntak, og oppslagsord kan jo være et unntak. Kanskje kan faguttrykk være et annet unntak (jeg vet ikke i hvilken grad NAOB dekker faguttrykk). Forslaget er hovedsakelig ment som et bidrag til å få slutt på de evinnelige diskusjonene bokmål vs. riksmål. Nording 14. jul. 2018 kl. 22:37 (CEST)

Forslaget faller på sin egen urimelighet. En ordbok kan aldri inneholde samtlige ord i et språk. NAOB er en allmennordbok som tar inn ord basert på bruk i medier og litterære tekster. Den inneholder følgelig ikke fagord, med mindre de er i utstrakt bruk også utenfor fagmiljøet. Men en trenger ikke gå til fagord en gang. De fleste sammensatte ord vil heller ikke være oppgitt i en ordbok, for ordboksredaksjoner antar implisitt at folk forstår at slike kan dannes spontant. Det vil også være andre smale ord som ikke er fagord, men som er i for liten bruk i de kildene ordboksredaksjonen baserer seg på til at de vil gå med på å ta dem inn. For ikke å snakke om at det vil være utrolig tidkrevende å måtte utsette skrivingen mens man venter på redaksjonen. Det er ikke mange årsverkene som er satt av til å oppdatere ordboken, og de er ikke sikret finansiering for mange årene fremover. Så å skulle skrive et leksikon der ordtilfanget bestemmes av en ordboksredaksjon med helt andre føringer i tankene, vil være en umulig oppgave. Det finnes simpelthen ingen slik quick fix for denne diskusjonen. En må leve med at noen vil skrive forskjellige varianter av bokmål. Riksmål, etter dagens rettskrivning, er i praksis en delmengde av bokmålet – avvikene er uhyre få, og stort sett bare at en tillater enkelte eldre former i tillegg til dem som er tillatt i bokmål. NAOB er en ordbok for moderat bokmål og riksmål. Knesetting av et prinsipp om NAOB-rettskrivning vil særlig ramme dem som skriver radikalt bokmål, men også mange moderate bokmålsformer mangler. Forslagsstiller vil for eksempel ikke kunne skrive «ordboka»; NAOB sier «ordboken». Jeg personlig har ikke noe problem med å følge NAOBs stave- og bøyningsmønstre, for jeg følger dem stort sett konsekvent, men å kreve at alle skal følge dem, vil avvise mange brukere. Det kan vi ikke ha noe av. Semikolon (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 02:00 (CEST)
Signerer Semikolon. Ulf Larsen (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 09:02 (CEST)
Ordboken vil være et fint hjelpemiddel, men bare så lenge vi ikke bruker den som tvangstrøye. Haros (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 09:18 (CEST)

Nei. noab.no er et strålende prosjekt, men det er ikke en rettskrivingsordbok. Ordboka skal også inneholde historiske ord som ikke lenger er i bruk i moderne norsk. Det samme gjelder Norsk Ordbok. Tanums store rettskrivningsordbok, Bokmålsordboka og Riksmålsordlisten er rettskrivingsordbøker. Norsk rettskriving følger vi allerede som generell regel. For utenlandske oppslagsord som i utgangspunktet ikke finnes på norsk har vi også utvilket normer her for hvordan vi skal få dem over på norsk eller bruke det utenlandske ordet/termen. Og som Semikolon sier så finnes ikke en ordbok med absolutt alle ord på et språk. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:21 (CEST)

Nei. Jeg ønsker ikke slik språklige tvangstrøyer her på Wikipedia. På generelt grunnlag liker jeg ikke at eksterne fagmiljøer skal diktere wikipedia.--Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 14:04 (CEST)

Jeg slutter meg til dem som er motstandere av dette forslaget, og spesielt til Ezzex' argumentasjon. Det er hverken Det norske akademi eller Norsk språkråd, Stortinget eller departementene som redigerer Wikipedia. Forresten mener jeg at dette forslaget synes å ville løse et problem som ikke finnes. Det er en velkjent sak at Norge har hatt forskjellige målformer i godt over hundre år, og idag burde det faktisk være mindre problemfritt enn noensinne å tolerere at noen har et annet ordtilfang og en annen syntaks enn andre. Jeg tviler på at noen i fullt alvor mener det er vanskelig å lese radikalt bokmål eller moderat riksmål. Asav (diskusjon) 16. jul. 2018 kl. 18:16 (CEST)

  • Nå er det jo slik at vi p.t. forholder oss til Språkrådet og Det Norske Akademi, per Wikipedia:Språkform.
  • Jeg må vel bare innse at NAOB ikke er en så fantastisk og uttømmende ordbok som jeg trodde.
  • Nowiki er "Wikipedia på bokmål og riksmål". Jeg antar det betyr at hver enkelt artikkel skal være skrevet på enten bokmål eller riksmål; en artikkel skal altså ikke inneholde både bokmålsord som ikke fins på riksmål (rene bokmålsord), og riksmålsord som ikke fins på bokmål (rene riksmålsord). I så fall lurer jeg på hvorfor riksmålsartikler ikke er merket med en tekst av typen "Denne artikkelen er (ment å skulle være) skrevet på riksmål" / "Denne artikkelen skal være skrevet på riksmål". Jeg syns det er pussig at det ikke er mulig å si nøyaktig hvor mange riksmålsartikler vi har, og vise til en liste over disse.
  • Etter hva jeg har forstått, så er det p.t. kun noen ytterst få (gamle) riksmålsord som ikke fins på bokmål. Det får meg til å lure på hvorfor vi i det hele tatt styrer med riksmål på nowiki. Dersom vi kutter ut riksmål, så slipper vi diskusjoner av typen #Historisk riksmål i fremtiden.

Nording 16. jul. 2018 kl. 22:47 (CEST)

Nei. 109.247.52.67 16. jul. 2018 kl. 23:47 (CEST)
Joa, kom igjen. Nording 16. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)
Nei. Hebue (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 00:27 (CEST)
Jeg tror ikke de som holder seg til riksmål holder seg til riksmål på grunn av de få formene som er tillatt i riksmål, men ikke i bokmål (men det er ikke bare arkaiske ord, jeg kom over ordet målsetning i dag f.eks., som jeg anser som helt normalt). Jeg tror en viktig ting er at det er en smalere norm, som gir et mer konsekvent språk. Når noen legger inn andre ord i artikkelen kan de vise til en ordbok og en normering som gir en tydelig grense. Motsatt, fra radikalt bokmål, må man vurdere litt mer, selv om det også er mulig. Mewasul (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 11:07 (CEST)
En av grunnene til at jeg bidrar på W, er at det er mulig å bruke den rettskrivningen jeg foretrekker på nye artikler, (men den stemmer ikke alltid overens med læreboknormalen / normert bokmål / ordboksstandardene / språkrådsanbefalingene). En enda viktigere og vektigere grunn, er at det er en rekke bidragsytere som ikke behersker norsk godt nok, og at det derfor er behov for språkpuss og til dels omfattende korrigeringer/justeringer i utallige artikler for at encyklopedien vår etterhvert skal få den nødvendige kvaliteten, spåklig sett. Forslaget som er utgangspunktet for dette avsnittet, kan ikke på noen måte løse denne siste, store og alvorlige utfordringen. Beklager, Nording. mvh 91 (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 22:48 (CEST)
Lurte litt på hvorfor folk skriver som de gjør når jeg forsøkte å finne ut hva vi har av riksmålsartikler. En del brukere skriver veldig arkaisk, og kaller det riksmål, men mye av det er jo ikke riksmål. Det kan virke som de skriver et slags «pent bymål» etter modell av 50-60 tallets oslomål. Denne formen knotes en del ute på bygda når folk skal gi inntrykk av at de er finere enn de er, ofte i kontakt med turister. Igrunnen en veldig snål greie, men kanskje gjør skribenter her inne noe lignende. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:08 (CEST)

På enwiki har de {{American English}}, {{Australian English}}, {{Bangladeshi English}}, {{British English}}, {{British English Oxford spelling}}, {{Canadian English}}, {{Ghanaian English}}, {{Hiberno-English}}, {{Hong Kong English}}, {{Indian English}}, {{Israeli English}}, {{Jamaican English}}, {{IUPAC spelling}}, {{IUPAC spelling US}}, {{Liberian English}}, {{Malawian English}}, {{New Zealand English}}, {{Nigerian English}}, {{Pakistani English}}, {{Philippine English}}, {{Scottish English}}, {{Singaporean English}}, {{South African English}}, {{Sudanese English}} og {{Trinidadian English}}. Kanskje bør vi innføre tilsvarende merking av artikler på dette prosjektet, med hensyn til hvilken variasjon av norsk de er (ment å skulle være) skrevet på. Nording 18. jul. 2018 kl. 04:48 (CEST)

Vi har et meget godt og fungerende system dekket gjennom Wikipedia:Språkform. Som Mewasul (diskusjon · bidrag) påpeker så er det viktig for noen skribenter at man kan «smalere norm, som gir et mer konsekvent språk». Det høyner kvaliteten på språket at vi ikke i samme artikkel skriver sola og jorden. Dette gjelder spesielt de som holder seg til enten radikalt bokmål eller moderat bokmål / riksmål. At vi følger de to organene som normerer det norsk språk er også naturlig, samt følger bruk (her har de største diskusjonene gått spesielt rundt grensetilfellet Karibien versus Karibia, der førstnevnte var i mye større grad i bruk, men tapte for normeringen.). Slike grensetilfeller vil vi ikke avskaffe og må ta diskusjoner på uansett. Videre vil grensetilfeller der man drar inn språk som et argument for å flytte wikien (no- til nb-debatten som et eksempel der språk er at av flere argument) måtte tas uansett. Nsaa (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 07:20 (CEST)
Jeg synes forslaget Nording har om å merke artikler etter målform/norm har noe for seg. Det virker som en mal hovedbidragsyter kan legge inn (på diskusjonssiden) for å informere andre brukere om språkvalget. Det øker bevisstheten rundt det, man trenger ikke finlese teksten («er det noen riksmålsord her?») og det gir en mulighet for kategorisering og oversikt på den måten. Men tenkte du riksmål og bokmål, eller en finere oppdeling, @Nording?
(Ellers synes jeg forslaget var så godt at jeg laget en mal for det på Wiktionary (no-wikt), hvor det først og fremst er aktuelt å skille mellom bokmål og nynorsk.) :) Mewasul (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 09:39 (CEST)
Hvis en skal velge målform så er det bedre at dette settes med mekanismen som finnes for Mediawiki. Da vil eventuelle ordbøker fungere korrekt, og en del andre mekanismer vi også fungere. Det vil da også bli mulig å lage korrekte parallelloversettelser om en ønsker det. Målform kan da endres via Special:PageLanguage (finnes ikke på nowiki) og tilgang kontrolleres av en rettighet 'pagelang'. Det er litt om fordeler og ulemper på mw:Special:MuLanguage/Manual:Language#Page content language.
Problemet med å merke sider med målform så må vi bli enige om minimumskriterier, slik at ikke merking skifter frem og tilbake pga mindre skrivefeil. Merk forøvrig at jeg foreslo dette for ikke lenge siden. — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 13:00 (CEST)

Nording 18. jul. 2018 kl. 18:08 (CEST)

  • Imot Imot - dette trengs ikke og har ingen nytteverdi. Jeblad sine forsøk på å kategorisere artikler som riksmål har vært mislykket. Majoriteten av brukerne vil ikke ha noe forhold til hva slags bokmål de skriver. Dette vil effektivt stenge mange ute fra å skrive i artikler. Det finnes ikke pålitelige lister som skiller mellom bokmål og bokmål. I majoriteten av tilfellene vil det ikke være mulig å kategorisere en artikkel. Det holder at vi er Wikipedia på bokmål og riksmål, samtidig, og så gjør vi jobben med å ikke blande veldig radikale former med konservative former i samme artikkel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 19:48 (CEST)
Går det bra på enwiki, så går det vel bra på nowiki også. Nording 18. jul. 2018 kl. 20:29 (CEST)
På engelsk WP har de artikler på engelsk herunder britisk og amerikansk engelsk og kan skille mellom dem. Det har vi ikke på Wikipedia på norsk og vi skiller ikke artiklene våre på amerikansk og britisk stavemåte. Tilsvarene kan ikke artikler på engelsk WP skilles mellom bokmål og riksmål. Skillet finnes ikke på engelsk WP og dette er ikke sammelignbart med hva de gjør på engelsk WP. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 22:03 (CEST)
Hvilket problem forsøkes løst? Dette vil bare skape en evigvarende diskusjon om hva artikler skal kategoriseres under mistenker jeg. Hvor går grensen for at det er radikalt bokmål? Hvor går grensen for at det ikke er riksmål? Vi vet hvor vanskelig det er jfr. med Jeblads forsøk. Selv i konstruerte forsøk er det vanskelig å skille: Fra Bruker:Nsaa/Prefiks#Nei_til_flytting_fra_nowiki_til_nbwiki så har vi denne: «
  1. (tilføyd etter avstemning, 2011-08-14) Å legge riksmål under bokmål er veldig feil da bokmål dekker nesten hele det norske skriftspråk, selv de mange nynorskformer. Riksmål har en helt egen hundreårig historie med mange av de ledende kulturbærerene av det norske språk. For å illustrere hvor fjernt bokmålet kan være fra riksmål kan vi ta dette eksempelet
    • «Kvinnen ble oppfordret til selv å legge alle kortene på bordet med hensyn til hva hun drev med hjemme i fritiden sin.» moderat bokmål og riksmål [1]
    • «Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til hva hun dreiv med heime i fritida si.» radikalt bokmål[1]
    • «Kvinna blei oppfordra til sjøl å legge alle korta på bordet med omsyn til kva ho dreiv med heime i fritida si.» nynorsk»
  1. ^ a b HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?
  2. Nsaa (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 21:14 (CEST)
    • Imot Imot – Er i mot forslaget til Bruker:Nording. Forslaget ligner for meg også å være en slags forstyrrelse av wikipedia... Da jeg ikke kan se at bruker Nording har noen særlige utfyllende artikkelbidrag på NO:WP siden før jul 2017... Så kanskje har Nording tenkt på dette helt siden da... ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 21:48 (CEST) stryker en del av innlegget. Mvh Migrant (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 22:24 (CEST)
    Bruker Nording har 3 identiter og har i 2018 gjenopptatt bruken av navnet Nordlending [[5]] som i 2018 har flere bidrag enn Nording [[6]]. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 22:09 (CEST)
    Sånt blir jeg noe forvirret av, men jeg er fortsatt imot forslaget. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 22:24 (CEST)
    Varianter av språk finnes i flere utgaver, og det er definert standarder for hvordan slike kodes.[7] Det som det ofte vises til som «britisk-engelsk» og «canadisk-engelsk» er språkkoder med et regiontillegg eller region subtags. Nynorsk og bokmål burde vært varianter av norsk, og burde vært kodet som varianter eller variant subtags, men av historiske grunner er de gitt egne språkkoder. Det finnes en utgått kode for no-bokmal og en for no-nynorsk. Noen private tillegg er merket som variant, selv om de burde vært private. Blant annet har Høgnorsk fått en slik kode, mens det ikke finnes noen slik for Riksmål. Jeg antar ingen har vist tilstrekkelig interesse fra riksmålsmiljøet. Koden for Høgnorsk er nn-hognorsk.
    De aktuelle postene 
    Bokmål
    Type: language
    Subtag: nb
    Description: Norwegian Bokmål
    Added: 2005-10-16
    Suppress-Script: Latn
    Macrolanguage: no
    
    Bokmål (utgått)
    Type: grandfathered
    Tag: no-bok
    Description: Norwegian Bokmal
    Added: 1995-08-23
    Deprecated: 2000-02-18
    Preferred-Value: nb
    
    Nynorsk
    Type: language
    Subtag: nn
    Description: Norwegian Nynorsk
    Added: 2005-10-16
    Suppress-Script: Latn
    Macrolanguage: no
    
    Nynorsk (utgått)
    Type: grandfathered
    Tag: no-nyn
    Description: Norwegian Nynorsk
    Added: 1995-08-23
    Deprecated: 2000-02-18
    Preferred-Value: nn
    
    Høgnorsk
    Type: variant
    Subtag: hognorsk
    Description: Norwegian in Høgnorsk (High Norwegian) orthography
    Added: 2010-01-02
    Prefix: nn
    Comments: Norwegian following Ivar Aasen's orthographical principles,
     including modern usage.
    
    IANA Language Subtag Registry
    Maler gir ikke noe annet enn en visuell indikasjon på hva som er riktig språk. Skal stavesjekk fungere optimalt så må sidene merkes slik at språkkodene kan leses maskinelt på siden det gjelder. Skal det som omtales som content negotiation fungere tilfredstillende så må språket formidles før sidene overhodet er synlige i nettleseren og det skjer i headere for HTTP-protokollen.
    Uten at dette blir gjort riktig så vil riksmål være nissen på lasset, og gjort riktig betyr i denne sammenheng at vi bruker de ferdig implementerte løsningene som finnes i Mediawiki-motoren. — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 22:49 (CEST)
    • @Dyveldi: Amerikansk engelsk og britisk engelsk er ikke egne Wikipedia-prosjekt, fordi språkene er for like. Tilsvarende er ikke riksmål eget Wikipedia-prosjekt, fordi det er for likt bokmål. Sammenlikningen er helt kurant. For øvrig er ikke jeg den første som drar denne sammenlikningen; det har vært gjort av flere andre opp gjennom årene.
    • @Nsaa: Vi er "Wikipedia på bokmål og riksmål", men vi er ei i stand til å si hvor mange artikler vi har på riksmål, og legge frem en liste over disse. Det henger ikke på greip. Du er tydeligvis enig i at det ikke er greit å endre en artikkel fra radikalt til moderat bokmål (per Wikipedia:Språkform), men du syns ikke det er greit å gjøre det klart at artikkelen er skrevet på radikalt bokmål. Det henger heller ikke på greip.
    • Dersom Pål Pålsen oppretter en artikkel på f.eks. moderat bokmål, og han velger å informere på diskusjonssiden om at han ønsker at den skal forbli på moderat bokmål (per Wikipedia:Språkform), så er han i sin fulle rett til det. Han trenger ikke innhente tillatelse fra hverken enkeltbrukere eller nowiki-samfunnet. Det er en fordel om Pål benytter en mal (og/eller kategori), fordi det da vil bli mye lettere å liste slike artikler. Hvis Per Persen senere utvider artikkelen på radikalt bokmål, så skal selvfølgelig ikke utvidelsen uten videre fjernes; Per må imidlertid godta at utvidelsen blir omgjort til moderat bokmål (med mindre det vil være i strid med Wikipedia:Språkform).

    En slik merking/klargjøring av språkvalg på artiklers diskusjonssider burde ikke være omstridt. Nording 19. jul. 2018 kl. 02:04 (CEST)

    Hva som faktisk er et problem i Norge, er at altfor få faktisk behersker morsmålet sitt, hva enten det er bokmål eller annet. Det avspeiler seg tildels også her på Wikipedia. Ganske håpløs syntaks, særskrivning og helt elementære feil (hans/sin, når/da o.l.) er et langt mer alvorlig hinder for at innholdet skal bli tatt alvorlig enn hvorvidt noen skriver fullt forståelige, velformulerte artikler i en variant av bokmål eller riksmål noen (få!) brukere ikke synes å tolerere.
    Disse evinnelige forsøkene på å mane frem et problem som egentlig ikke eksisterer i det hele tatt og å presentere helt unødvendige «løsninger» suger bare energi ut av bidragsydere som på hver sin måte forsøker å gjøre Wikipedia til et bedre leksikon.
    «Der er noget onanistisk vederstyggelig ved en nation der stadig skal pusle med sine orddele.» (Nils Kjær) Jeg gjør herved Kjærs ord til mine egne. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 09:21 (CEST)
    Såvidt jeg vet er det kun en nokså svak konsensus om å bruke Wikipedia:Språkform, den er aldri vedtatt. Før noen bruker for mye energi på siden slik den nå står så vær klar over at det er betydelige problemer med den, og at deler av den er inkonsistente.
    Slik vi har brukt begrepet «førsteforfatter» så er det brukeren som står som opphavsmann til første lagring for en side. Dette er som oftest en revisjon med en håndfull ord, og kan svært sjelden brukes til å si noe konkret om et bevisst valg av målform. Hvis det er mer enn noen få ord så er siden svært ofte botgenerert. I de tilfellene er begrepet «førsteforfatter» problematisk.
    Vi viser ofte til begrepet «hovedforfatter», men uten å definere hva vi mener med det. Det finnes flere definisjoner, og det nærmeste vi har kommet en enighet er den som har skrevet mest i teksten. Hva som er mest, og hvordan dette kan måles (og om det kan måles) er det ingen enighet om. Veldig mange bruker en definisjon av antall lagringer (antall revisjoner) som mål på hvem som er hovedforfatter, men et slikt mål er veldig problematisk.
    Siden viser til at førsteforfatter kan velge språkform, at hovedforfatter kan velge språkform, og at sidens bidragsytere kan velge språkform. En kan lure på hvem som ikke kan velge språkform på en side, og hva som er tilstrekkelig for å bli regnet med blant de som får lov til å velge. Jeg tror vel at en må ha lagt litt arbeid i siden utover ren korrektur, men jeg vet ikke. Siden er for uklar.
    Jeg synes det er ugreit om folk blir diskredtert på grunn av språket sitt, men jeg synes også at det er ugreit når folk skriver så arkaisk at vi ikke lengre kan bruke stavesjekk og andre verktøy. Da blokkerer vi andre fra å bidra, og vi blokkerer en kvalitetsheving av språket i artiklene.
    Jeg vet ikke hva som menes med «unødvendige løsninger», men slike utsagn sier noe om debattnivået. — Jeblad 19. jul. 2018 kl. 13:34 (CEST)

    Språkkode for riksmål[rediger kilde]

    For å gjøre det mulig å løse språkproblemet på nowiki kommer jeg til å sende inn et forslag til IANA om at det opprettes en språkkode nb-riksmal for riksmål.

    Forslag til tekst (kortform)
     Type: variant
     Subtag: riksmal
     Description: Norwegian in Riksmål orthography
     Prefix: nb
     Comments: Norwegian according to the non-governmental organisation "Det Norske Akademi for Språk og Litteratur"
    

    Jeg kommer til å be om om at denne opprettes som en variant for at det skal bli likt oppføringen for nn-hognorsk,[8] fordi det eksplisitt er advart mot bruk av private use på internett. Fordi oppføringen har prefikset nb så vil en god del verktøy tolke den som bokmål.

    Strengt tatt er dette noe Riksmålsforbundet selv burde gjort, men det virker ikke som de er særlig interessert.

    Hvis noen har alternative forslag til tekst så feel free. — Jeblad 19. jul. 2018 kl. 14:27 (CEST)

    • Imot Imot Det er én, eller kanskje to brukere som i det hele tatt ser et problem her. Dette forslaget er like unødvendig og meningsløst som å be om å få innført nb-radikalt-bokmal. Det er fortsatt ingen som har godtgjort hva dette egentlig skal tjene til, annet enn å så splid blant bidragsyderne. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 15:04 (CEST)
    Merk at Jeblad her ikke snakker om WP, men om et atskillig mer generelt nivå, IANA (https://www.iana.org/). --GAD (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 15:14 (CEST)
    Jeg er klar over det, men for det første er det like poengløst uansett. For det annet ville han ikke tatt opp dette dersom han ikke hadde hatt til hensikt å bruke det i Wikimedia på en eller annen måte. For det tredje har han holdt på med dette sitt ørkesløse prosjekt i lang tid, og han forsøker seg stadig på nye innfallsvinkler for å innføre en form for klassifisering som ikke trengs, og som forøvrig heller ikke har et fnugg av faglig tyngde; se bare på hvilke ord som ifølge hans selvkonstruerte liste er riksmålsformer: China, chance, blandt og lave (som verb), blant annet. Dette kan umulig føre til annet enn splid, spilt tid og bortkastet energi. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 15:26 (CEST)
    Det vil blant annet få som konsekvens at det kan angis etiketter på Wikidata for riksmål, og at riksmål kan brukes i datatypen monolingual text. Skal det bli mulig å merke artikler her inne som riksmål så må det først være et flertall for å slå på den aktuelle spesialsiden. Tekstfragmenter kan uansett merkes så fort oppføringen er tilgjengelig i IANA sitt register.
    Dette tekstfragmentet fra nnwiki er for eksempel merket som høgnorsk
    Eksempel 
    Wikikode Resultat
    <span lang="nn-hognorsk">'''[[w:nn:Høgnorsk|Høgnorsk]]''' er eit skrift- og talemål, og ei nemning på ei uoffisiell form for [[nynorsk]] der målet er halde ved lag i ubroten tradisjon etter det fyrste nynorske skriftmålet (Landsmaal), som ein finn det hjå [[Ivar Aasen]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Arne Garborg]] o.a. Offisiell nynorsk veik av frå denne tradisjonen fyrst og mest ved rettskrivingsbrigdet i [[1938]], med ei tilmåting til rettskrivingi og ordvalet i [[bokmål]] og til målføri i [[Nord-Noreg]], i [[Trøndelag]] og på [[Austlandet]]. Det er med andre ord på desse umkvervi høgnorsken skil seg frå offisiell nynorsk.</span>
    
    Høgnorsk er eit skrift- og talemål, og ei nemning på ei uoffisiell form for nynorsk der målet er halde ved lag i ubroten tradisjon etter det fyrste nynorske skriftmålet (Landsmaal), som ein finn det hjå Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje, Arne Garborg o.a. Offisiell nynorsk veik av frå denne tradisjonen fyrst og mest ved rettskrivingsbrigdet i 1938, med ei tilmåting til rettskrivingi og ordvalet i bokmål og til målføri i Nord-Noreg, i Trøndelag og på Austlandet. Det er med andre ord på desse umkvervi høgnorsken skil seg frå offisiell nynorsk.
    Vi kan ikke angi at et tekstfragment er på riksmål, for tilsvarende kode finnes ikke. Visuelt har det få konsekvenser i et tekstfragment, men det vil medføre betydelige fordeler.
    Det ble stadig hevdet at det var veldig mange høgnorskartikler på nnwiki, men etter ryddeaksjonen viste det seg at antallet var heller moderat. — Jeblad 19. jul. 2018 kl. 17:15 (CEST)
    «det vil medføre betydelige fordeler.» Nei, det vil ikke medføre noen fordeler i det hele tatt. Det vil bare bidra til et ekstra påskudd for å skape splid og det vil medføre en masse merarbeide å fjerne slike etiketter du kommer til å feilplassere. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 18:13 (CEST)