Wikipedia:Torget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017

2018

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli


Hjelp å finne bilder - Tvangsevakueringen og nedbrenningen[rediger kilde]

Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms er opphøyet til AA, men arbeidet fortsetter. Det er mange bra bilder i artikkelen, men jeg har ikke funnet noe fra selv evakueringstransporten eller fra nedbrenning. Her er et fra Gamvik

Ellers kunne dette og dette fra gjenreisingen fra digitaltmuseum være fint å få til commons. Og dette fra Gamvik.

Noen som kan hjelpe med få disse (og gjerne flere) frigitt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2018 kl. 20:03 (CEST)

Kan noe hos Riksarkivet være aktuelt? [1] [2] [3]Jeblad 24. jun. 2018 kl. 20:58 (CEST)
Takk, ser ut til de fleste allerede ligger på commons. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2018 kl. 18:08 (CEST)
Bundesarchiv har lastet opp et hundretusentalls bilder på Commons fra 3. rike. Så interessant å se om gjerningsmennene var like ivrig til å dokumentere nedbrenningen i 1944-45 som de var på mye annet. H@r@ld (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 20:21 (CEST)
Tusen t. Skal sette i gang å bla! Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2018 kl. 15:57 (CEST)

Sunket i havet?[rediger kilde]

På kartverket vi bruker mangler alle øyene i Bunnefjorden utafor Oslo... Kikk for eksempel på kartet fra artikkelen Langøyene. Noen som vet hva som har skjedd? Kimsaka (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 16:37 (CEST)

Hm. Det ser rart ut. Stier er der, men det ser unektelig ut som om de ligger under vannet? Jeg prøvde meg med det nye kartet, men også der ser det slik ut, selv om omrisset kan tegnes. Skal spørre på osm-mailinglisten om noen har noen ide om hvorfor. Så får vi lage feilrapport på det. Haros (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 17:40 (CEST)
Fikk svar på OSM-listen. Det kan se ut som om det har noe med Bunnefjorden å gjøre. Se dette kartet hvor Bunnefjorden er avgrenset, og hvor de øyene som ligger inne i den er borte. Haros (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 18:43 (CEST)
@Kimsaka: Har fått laget task på dette. Brukte Gressholmen som eksempel. Haros (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 20:48 (CEST)

Gøym[rediger kilde]

Øvst i det høgre hjørnet i området for aktive filter på sida for siste endringar står det "Gøym". Her er det vel ei oversetjing som manglar? --Avilena (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 18:12 (CEST)

Oppdatert av Jon Harald, hvis alt fungerer blir denne oppdatert på torsdag. (translatewiki:MediaWiki:Rcfilters-activefilters-hide/nb) — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 18:48 (CEST)

Jeg har et annet, men kanskje relatert problem. Det er ikke ofte jeg går inn og ser på Wikidata, men jeg får alltid opp ledetekster på nynorsk, uten at jeg forstår kvifor. Som plasskrevende eksempel viser jeg teksten fra venstremargen:

   Hovudside
   Brukarportal
   Prosjektdiskusjon
   Opprett eit nytt element
   Siste endringar
   Tilfeldig side
   Query Service
   Nær her
   Hjelp
   Gåver

Verktøy

   Lenkjer hit
   Relaterte endringar
   Spesialsider
   Fast lenkje
   Sideinformasjon
   Omgreps-URI
   Siter denne sida

Er det noe jeg kan gjøre med mine innstillinger? TorSch (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:22 (CEST)

Er jeg på SVENSK Wikipedia? Alle fanehoder har plutselig svensk tekst. krg (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:48 (CEST)

Kan muligens ha sammenheng med Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juni#Nynorsk i brukergrensesnittet (o.l.)Jeblad 5. jul. 2018 kl. 13:36 (CEST)
Når jeg tester med Firefox så klarer jeg ikke å fremprovosere denne feilen, men etter hva jeg forstår så skal enkelte få feil med denne nettleseren. Hvis du/dere får tekster på nynorsk så sjekk om at det står «nb – norsk bokmål» på Spesial:Innstillinger, og at tannhjulet i sidemargen har «norsk bokmål» som visningsspråk. Sjekk også om din nettleser er satt slik at «nb» og «nb-no» kommer først i lista, og at «no» og «no-no» kommer etter «nb» og eventuelt «nn». Noen nettlesere tolker «no» som bokmål, mens andre gjør det rett og tolker «no» som en makrokode for «nb» og «nn». Det etterfølgende «-no» er for regionvariant «Norge», som normalt ikke brukes for norsk. Funksjonen som kalles Universal Language Selector (det er det som kommer opp via tannhjulet i sidemargen) har problemer med å forstå språkønsket til nettleseren om den bruker «no» som språkkode. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 16:09 (CEST)

Halv million artikler[rediger kilde]

Vi begynner å nærme oss en halv million artikler. Vi svinger rundt 50 artikler om dagen, som gir rundt 1500 artikler i måneden. Litt hoderegning gir ganske nøyaktig et halvt år til passering, det vil si rundt årsskiftet eller rett etter. Såvidt jeg kan se så ligger det an til at Nording blir vinner av det gamle veddemålet, men det kommer litt an på aktiviteten det neste halvåret. Tidligere har vi produsert over 200 artikler om dagen, men det har gått langsommere i det siste. — Jeblad 8. jul. 2018 kl. 09:27 (CEST)

Når vi passerere en slik milepæl bør det kanskje markeres på et vis?
Det er vel unikt at det finnes et norsk oppslagsverk i denne størrelse, ergo burde det kanskje fortjene litt oppmerksomhet i media?
Mens vi er på vei til en halv million innholdssider er Wikidata på vei til 50 millioner... Oppbyggingen av denne gigantiske databanken «bak Wikipedia'ene» er det visst ingen norske journalister som helt har fått med seg ennå?
Kort sagt: Vi - eller kanskje Wikimedia Norge - bør bruke de nærmeste månedene til å pønske ut noen utspill mot presse og offentlighet for å nytte 500 000-tallet til å skape litt blest... Kimsaka (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 08:28 (CEST)
Vel talt. 491.000 nå, med 100 per dag blir det 90 dager, så litt tid. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jul. 2018 kl. 15:15 (CEST)
Til Kimsaka: Du skriver at «Når vi passerere en slik milepæl bør det kanskje markeres på et vis?». Hva slags milepæl er det vi markerer? Vi har titusenvis av artikler som er så dårlige at de burde vært slettet, og titusener av andre som trenger omfattende innsats før vi kan si oss fornøyd med de. Jeg er enig i at et slikt oppslagsverk er bemerkelsesverdig, så godt som kun på dugnad har tusener av frivillige stein på stein bygget noe som så godt som hele landets befolkning bruker.
Men ved å vise frem et slikt tilfeldig tall, risikerer vi å ta oppmerksomhet vekk fra det som er sentralt, at Wikipedia på bokmål driver et møysommelig arbeid for å heve kvaliteten på artiklene. For å bidra til å få et bedre leksikon bør vi heller vektlegge det møysommelige arbeide som finner sted med å legge kilder til artikler. I verste fall kan vi ved å få et kappløp mot en halv million få enda flere artikler uten kilder. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 11:12 (CEST)
Jeg opplever at Ulfs innlegg rimer godt med mye av det som artikuleres i våre debatter for tiden. Siden jeg er uenig i vektingen hans, skal jeg bruke litt plass på å kommentere.
Dårlige artikler? Det er helt riktig som Ulf skriver, at vi har titusenvis av artikler som er dårlige, og titusenere av andre som trenger omfattende innsats. Men dette er ikke, slik man kan få inntrykk av, noen krise. Tvert imot. Når totalen nærmer seg en halv million artikler er dette en normalsituasjon for et dugnadsbasert oppslagsverk av WPs type. Når hvemsomhelst kan starte en artikkel om hvasomhelst nårsomhelst er det åpenbart at det vil skapes mange dårlige artikler, og at mange (strengt tatt alle...) artikler trenger innsats for å heves kvalitetsmessig. Kongstanken for en wiki av vår type er jo nettopp at artikler skal forbedres, framfor slettes. Den dag vi ikke har dårlige artikler er prosjektet faktisk dødt!
Hvordan er situasjonen på bokmåls-WP i dag? Det er riktig som Ulf skriver, at vi bør «vektlegge det møysommelige arbeide» for å heve kvalitet allment, og styrke kildetilfanget spesielt. Men dette skjer ikke om vi bare fokuserer negativt. Der Ulf ser problemer, ser jeg framganger. Når det gjelder kilder og referanser er for eksempel utviklingen gledelig, - i noen grad på grunn av arbeidet lokalt her, i enda større grad på grunn av koblingen mot Wikidata, der vi dag sitter med et massivt ref-potensiale vi ennå ikke har utnyttet. Å ønske hevet kvalitet står ikke i motsetning til å feire kvantitative framganger. Tvert imot. For dugnadsånden er positiv fokus mobiliserende, negativ fokus drepende. Også arbeidet for kvalitetsheving krever flere tenkende hoder og flere fingre på tastaturene.
Tilfeldig tall? Ulf frykter at vi ved å «vise frem et slikt tilfeldig tall, risikerer vi å ta oppmerksomhet vekk fra det som er sentralt». Nå kan man jo diskutere hvor «tilfeldig» tallet 500 000 er, men i resten av verden får de facto runde tall ekstra oppmerksomhet... Og oppmerksomhet trenger vi. Etter min mening er spørsmålet mer hva vi bør bruke den potensielle oppmerksomheten til. Det er nemlig snakk om høyst ulike budskap vi har behov for å formidle til ulike grupper. Noen raske forslag fra meg:
  • De som bruker WP bør få budskapet om hvor lett det er å begynne å redigere her...
  • Politikerne bør få høre at kunnskap vi betaler for bør være åpen og fri. Det skattepengene går til bør vi (oftest) kunne bruke til WP, det være seg offentlige registre, tekster eller bilder.
  • Infomedarbeidere generelt og statlige infofolk spesielt bør få høre budskapet om hvor viktigdet er med frie CC-lisenser på bilder og stabile URL-er på nettsidene.
  • Lærerne bør få kunnskap om WP og reell kritisk bruk av WP. Elevene bruker jo WP over hele fjøla. Elevene er WP-entusiaster, samtidig som de er sunt kritiske til oss. Mens mange lærere tydeligvis er rene bremseklossen med sitt negative fokus. De bør slutte å skyggebokse med elevene om WP, i en absurdsituasjon der mange bruker WP, men ser seg nødt til å late som man ikke gjør det... Vi er, tross alt, det største læreverket i norsk skole.
  • Vi som alt er etablerte bidragsytere bør få høre budskapet om at det vi gjør, tross alt, er det beste noen har gjort for å spre kunnskap i den norskspråklige verden. Vi bør rett og slett unne oss å være litt fornøyd med oss sjøl!
Utad mener jeg uansett det blir feil å fokusere på WPs lyter og mangler, siden vi faktisk er langt bedre enn vårt rykte. Kimsaka (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 14:13 (CEST)

To mill artikler på fransk Wikipedia[rediger kilde]

Tidligere i dag nådde fransk Wikipedia to millioner artikler. Gratulerer til alle franskmenn! — Jeblad 8. jul. 2018 kl. 19:06 (CEST)

Og artikkelen var fr:Xcacau Corona, om et eksempel på et fenomen på Venus som det godt kan tenkes heter corona også på norsk, hvis det da heter noe på norsk.
Gratulerer. Haros (diskusjon) 8. jul. 2018 kl. 19:23 (CEST)
Brukbart timet noen få dager før Bastilledagen. Det blir vel wikifest der i gården. Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:01 (CEST)

Konkurransen: Hva skjer?[rediger kilde]

Skulle ikke konkurransen gå over to uker? Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:02 (CEST)

Vet ikke hvorfor den har stoppet opp. Men du får poeng for det du gjør nå og frem til det er fikset uansett. Pinger Danmichaelo. --- Løken (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:13 (CEST)
I gang igjen! --- Løken (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:51 (CEST)
Supert. Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:54 (CEST)

Ønsker om flytting 9. juli 2018[rediger kilde]

Siden Tswana ønskes flyttet til Setswana

Begrunnelse: Norsk navn.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 18:40 (CEST)
Siden Sesotho ønskes flyttet til Sotho

Begrunnelse: Norsk navn.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 18:40 (CEST)
Siden Swati ønskes flyttet til Swazi

Begrunnelse: Språknavnet er ikke normert, men det heter Swaziland, swazilandsk, osv.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 18:40 (CEST)

@Libhye: Det kan godt være at dette er bedre navn på de nevnte artiklene. Å navngi språk som man ikke omtaler så mye på norsk kan være vanskelig. Har du kilder, eller statistikk, eller noe som støtter opp om at dette er offisielle navn/navn som brukes mer på norsk? Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 19:24 (CEST)
setswana og sotho er normerte navn, jf. http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Navn_paa_spraak/#s. Et medlem av folkegruppa heter en swazi, så da kan ikke godt språket hete swati. Jf. https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+swazi&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge. Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST)

Ifølge Encyclopædia Britannica heter det «The national language, Tswana (Setswana, Sechuana), is widely spoken. The official language is English. » [[4]]. Ingen grunn til å flytte denne. Kan godt hende at noen norske kilder ikke har fulgt med i utviklingen, men jeg finner ingen grunn til å tvile på at Encyclopædia Britannica har fulgt med og vet hva som er korrekt betegnelse. Det nasjonale språket er tross alt engelsk og da vet nok Britannica hva som er korrekt navneform. Artikkelen heter da også tswana på engelsk WP. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jul. 2018 kl. 20:43 (CEST)

Ingenting av dette har den minste relevans for norsk; som jeg har dokumentert over, er setswana obligatorisk på norsk. Hva det heter på engelsk, er selvsagt totalt irrelevant for en norskspråklig Wikipedia-utgave, men siden du er så opptatt av det, kan jeg nevne at språket kalles Setswana i den engelskspråklige versjonen av den sørafrikanske grunnloven, jf. http://www.justice.gov.za/legislation/constitution/chp01.html. Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 21:43 (CEST)
Spør språkrådet om de fortsatt ønsker angitt form, og vis til de aktuelle alternativene? De er nokså oppdaterte, så det er sjelden det er feil i sysakene der i gården! Har de sagt at «Setswana» er riktig form så vil jeg tro de bekrefter det. Spør samtidig om Swazi? — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:11 (CEST)
@Libhye: Siden vi ikke er en del av det offentlige, har vi ikke plikt til å følge Språkrådet, men man bør jo vurdere å følge anbefalingen (send gjerne mail for å få utvidet begrunnelse). Jeg har prøvd å søke litt, og det virker for alle tilfeller som om begge former er i bruk på norsk. Men kanskje vi like gjerne kan følge det Språkrådet sier, om det ikke er gode grunner for noe annet? Pinger ellers @Jon Harald Søby som kan litt om språk. :) Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 22:40 (CEST)
Ja, det er ikke så veldig konsekvent på norsk, og jeg er ærlig talt usikker på hva jeg skal skrive sjøl i en rekke tilfeller. Greia her er nemlig at disse bantuspråkene har grammatiske klasser (egentlig nøyaktig det samme som grammatisk kjønn, bare at de har forferdelig mange av dem), og språk er som regel i én bestemt klasse i alle språka. Swahili heter «kiswahili» på (ki)swahili; «mswahili» er «en swahilier», mens «uswahili» er «swahililand» (de to sistnevnte er ikke mye brukt for akkurat swahili, men for andre språk, grupper og områder kan de være det). Så tilsvarende er se- i setswana og sesotho klassen som brukes for (blant annet) språk. Så vi ser jo her at også Språkrådet er ganske inkonsekvente – enten burde det ha vært sesotho og setswana, eller sotho og tswana, men i følge sida som Libhye lenka til over så er altså de offisielle norske variantene setswana og sotho.
Uansett syns jeg at så lenge vi har normering på noen av språknavnene så er det enklest å forholde seg til det, til tross for at det kan være inkonsekvent. så får en heller vurdere fra sak til sak for andre språknavn som ikke er normerte hvorvidt språkprefikset (altså «ki-», «se-» osv.) skal inkluderes i navnet eller ikke. For mindre språk (som som oftest ikke vil ha vært skrevet om på norsk før) pleier jeg da å følge det som er gjort på engelskspråklige Wikipedia, men som sagt: vurdere fra sak til sak. Jon Harald Søby (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 22:55 (CEST)
Lenka til språkrådet kom fra Libhye. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)
Takk, fiksa i innlegget. Jon Harald Søby (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:24 (CEST)

@Mewasul, Dyveldi, Jeblad, Jon Harald Søby: Da har fem brukere uttalt seg, og det ser ut til at bare én er klart imot. Da går det kanskje an å få flyttet artiklene? Libhye (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 16:03 (CEST)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort. Hilsen Kjetil_r 12. jul. 2018 kl. 16:30 (CEST)

Relatert til dette, @Libhye: Jeg ser du har flyttet artikler fra deres «engelske» navn til deres «zulunavn», som f.eks. Mpumalanga til iMpumalanga. Jeg er ikke helt enig i dette, eller begrunnelsen for det – vi prøver å bruke hva som er mest utbredt på norsk. Har du andre kilder som støtter opp om dette? :) Mewasul (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 17:30 (CEST)

Og så ble bidragene til enda en artikkel slettet siden historikkene ikke fikk bytte plass, men i stedet ble bidrag gjort i god tro og beste mening slettet. Søk i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket viser at tswana og setswana i stor grad brukes om hverandre i ganske mange bøker. Nå er også tswana fjernet fra artikkelen og den har blitt en stubb som ikke en gang er riktig. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. jul. 2018 kl. 19:54 (CEST) --ツDyveldi☯ prat ✉ post 12. jul. 2018 kl. 19:54 (CEST)
@Dyveldi: Høh, hvilken historikk mener du er sletta? Alt som ble sletta under flyttinga er revisjoner for omdirigeringer, og det er ikke særlig interessant for noen. Ikke noe faktisk innhold er sletta som jeg kan se. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 02:39 (CEST)
Sletteloggen ligger her [[5]]. Det går ikke lenger an å se hva som ble slettet. Det ligger i slettingens natur. Noens bidrag ble borte og når jeg ser på alle brukersidene med bidragstellere så mener jeg som generell regel at andres bidrag er viktige. Hvor viktig denne var eller hvem dan kan ha vært viktig for er vanskelig å vurdere. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:03 (CEST)
Regner med at det er gode grunner til at sletteloggane ikke er offentlig tilgjengelige. Vil tru det ligger mye drit, tull og mobbing der. Når adminane sier at det er ok får vi tru på dem og slutte med harassment og sutring. Om du med det du skriver hevder at Jon Harald Søby juger så gå til en aen admin du klarer stole på og be om dømmes mening. 109.247.52.67 15. jul. 2018 kl. 16:54 (CEST)

Globale brukerinnstillinger[rediger kilde]

I kveld ble globale brukerinnstillinger slått på. Dette er en funksjon som er særdeles aktuell for de som er aktive på flere prosjekt. Det er mer info på Hjelp:Globale brukerinnstillinger. Se også tidligere notis Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juni#Globale_brukerinnstillinger. (Minner også om at brukere kan sette opp Hjelp:Globale brukersider.) — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:13 (CEST)

Jupyter[rediger kilde]

En tjeneste for Jupyter er iferd med å komme på plass. Jupyter har nok mest interesse for de som lager kursmateriell eller skriver om algoritmer, programmering og programmeringsspråk, i og med at dette gjør det mulig å sette opp kjøremiljø for enkelte programmeringsspråk. Foreløpig støttes bash, python (ver. 3), og R. Jeg er litt usikker på hva som er planen, og om det vil bli mulig å klikke seg rett inn til kjørbar kode fra kodeeksempler på de enkelte sidene [foreløpig ikke mulig, men statiske sider fungerer, se Hello World], men det er slik dette vanligvis brukes i store massive open online course (MOOC) på nettet. Se også Wikipedia:Notiser#Tech News: 2018-26 og mw:PAWS. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:50 (CEST)

Noen som har laget Jupyter-tillegg som gjør det lettere å jobbe med, og dele kode for Mediawiki, Lua, Wikidata eller SPARQL? H@r@ld (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 03:09 (CEST)
Mer info om PAWS finnes på wikitech:PAWS/Introduction, wikitech:PAWS/Tools, og wikitech:PAWS/Internal. Den siste krever spesielle tilganger i produksjonssystemet. Det er også en side mw:Manual:Pywikibot/PAWS. Mer info om Jupyter finnes i hovedsak på jupyter.org, og sjekk ikke minst ut siden for Documentation. Det finnes flere Lua-kernels på Jupyter-kernels, men jeg tror ikke vi har satt opp noen. Det er dokumentasjon for notebooks på The Jupyter Notebook og for automatisk karaktersetting på nbgrader. Jeg tror ikke vi har satt opp nbgrader [er satt opp], men den er nok sentral skal det lages kurs av forskjellig slag. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 09:52 (CEST)

Ny brukergruppe[rediger kilde]

Det kommer (omsider) en ny gruppe for tekniske administratorer. Gruppen skal i hovedsak gis tilgang for å redigere CSS-sider og Javascript-sider. Etter en overgangsperiode vil tilgang til slike sider bli fjernet fra ordinære administratorers tilganger. Dette har vært diskutert i flere år, men den direkte årsaken til endringen kommer nå er et par alvorlige tabber. Navnet «teknisk administrator» er ikke spesielt godt, og det er spurt om innspill på bedre navn. Det er mer info på m:Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS og Create separate user group for editing sitewide CSS/JavaScript that does not include administrators by default. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 03:02 (CEST)

Feilmelding under redigering[rediger kilde]

Jeg får følgende feilmelding: [W0ScPgpAMFgAAJtOpmIAAAAQ] 2018-07-10 11:45:03: Uhåndterlig unntak av typen «Exception» når jeg forsøker å redigere og gjemme denne artikkelen. Er det noen som kan hjelpe? Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:48 (CEST)

Jeg får det ved forsøk på å opprette ny artikkel. Forhåndsvisning går bra, men ikke lagring. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:49 (CEST)
Men denne filen lot seg altså redigere. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:50 (CEST)
Pussig; gjelder det alle artikler du forsøker å opprette? Nå får jeg feilmelding også på denne.
Hittil bare på den ene, og ikke på div. andre redigeringer. Ser det er meldt på Administratorenes oppslagstavle. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)
Det hjalp å logge seg av og på igjen. Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 14:15 (CEST)
Antakelig samme feil som allerede er rapportert, men har satt opp en feilrapport som viser hit. Vinguru og Tbjornstad hvilken redigeringsløsning brukte dere? Kom feilmeldingen der artikkelen skulle vært, eller kom den i et dialogvindu? — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 17:57 (CEST)
Bare for å få levert pingene… Vinguru og Tbjornstad. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 18:01 (CEST)
Jeblad: Kom der artikkelen skulle ha vært. Istedenfor artikkelteksten. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 18:06 (CEST)
Jeg forsøkte både kilderedigering og visualeditor og fikk samme feilmelding. Meldingen i kilderedigering stod hvor artikkelen skulle ha stått, visual editor husker jeg ikke. Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 18:08 (CEST)
Takk, da kom meldingen under selve lagringen på serveren. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 18:10 (CEST)
Kom der siden skulle vært, men de rettet seg da jeg logget ut og inn igjen på Wiki. tB (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 21:02 (CEST)
Jeg tror ikke dette vil bli avklart, det vil kun bli stående som en transient feil som kom og forsvant. [Og som nå er rettet.] — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 23:06 (CEST)

Personopplysning og samtykke[rediger kilde]

Som hovedregel for å publisere flere personopplysninger enn slektstilhørighet trenger man samtykke fra personen det gjelder. I personopplysningsloven §8 står det:

SitatPersonopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for

a) å oppfylle en avtale med den registrerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås,
b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse,
c) å vareta den registrertes vitale interesser,
d) å utføre en oppgave av allmenn interesse,
e) å utøve offentlig myndighet, eller
f) at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.

Sitat

Jeg lurer på om det betyr at vi må ha samtykke for å skrive våre biografiske artikler nå? Eller er noen av punktene i loven som går foran hovedregelen? --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 12:32 (CEST)

Sepunkt d) ovenfor og den nye personvernforordningen (GDPR): Article 17 Right to erasure (‘right to be forgotten’) 3. (a) Paragraphs 1 and 2 shall not apply to the extent that processing is necessary: for exercising the right of freedom of expression and information;. Så lenge som vi bruker offentlige kilder som referanse og holder oss til å skrive det som er offentlig kjent så har vi rett til å publisere. Problemet her er når det mangler referanser og for eksempel fins det en "dullion" biografier med en fødselsdato som mangler referanse hvor også mange av disse datoene heller ikke lar seg verifisere. Det betyr simpelt hen at vi må være nøye med å finne pålitelig og offentlig referanse til personopplysninger. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. jul. 2018 kl. 13:25 (CEST)
@Harald Haugland: For oss kommer personopplysningsloven §7 til anvendelse: «For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.» Det vil si at vi må passe oss for å gjøre noe som ikke kan forsvares utfra «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål», og spesielt om dette er en database som inneholder sensitive personopplysninger. [Stortinget vedtok i mai 2018 en ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge. Den nye personopplysningloven trer i kraft 20. juli.[6]]
De paragrafene som kan hevdes å gjelde norske skribenter på Wikipedia er
  • § 13.Informasjonssikkerhet
  • § 14.Internkontroll
  • § 15.Databehandlerens rådighet over personopplysninger
§§ 36 til 41 gjelder kameraovervåking og kommer nok ikke til anvendelse, såfremt vi ikke starter å vise bilder fra online kamera.
Mye av informasjonssikkerhet i § 13 gjelder ikke oss, i og med at det vi har blir publisert, men det er et krav om informasjonsintegritet som er kilent. Sagt litt annerledes så bryter vi kravet om informasjonsintegritet ved at vi ikke har kontroll på hvem som redigerer, og at hvermannsen kan legge inn villedende eller falske opplysninger.
Det er et krav om å «sikre personopplysningenes kvalitet» i § 14 som er problematisk. I praksis betyr dette at opplysninger skal vedlikeholdes, men som mange vet så blir opplysninger ofte stående i lang tid selv om de er feil. Noen kan for eksempel ha skilt seg uten at det er oppdatert. Vi har ingen prosess for å sikre oppdatering av utdaterte opplysninger utover OTRS, og som mange vet så er oppdatering av informasjon på bakgrunn av OTRS problematisk, og blir ofte motarbeidet.
Vi bør være klar over at tjenesten er amerikansk, men at de fleste skribentene er i Norge, og at når vi publiserer så overfører vi informasjon fra Norge og til USA. Dette er såvidt omtalt i § 15, «Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse.» I denne sammenhengen er skribenten hos oss databehandleren som overlater (publiserer) materiale til Wikimedia Foundation for lagring. Datatilsynet har en aktuell artikkel Spesielt om overføring av opplysninger til utlandet [7].
Det er noen sensitive personopplysninger hvor vi bør være spesielt på vakt [8]
  • opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse
  • opplysninger om politisk oppfatning
  • opplysninger om religion
  • opplysninger om filosofisk overbevisning
  • opplysninger om fagforeningsmedlemskap
  • genetiske opplysninger
  • biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noen
  • helseopplysninger
  • opplysninger om seksuelle forhold
  • opplysninger om seksuell legning
  • opplysninger om straffedommer
  • opplysninger om lovovertredelser
Vi er nok i grenseland for flere av disse, har vi for eksempel tilstrekkelig grunnlag for å kategorisere folk som samiske skuespillere? Eller norske skuespillere, problemet er det samme. Hva med politisk oppfatning? Dette gjelder også slikt som dommer og lovovertredelser hvis det er offentlig kjent at de gjelder omtalt person. Jeg mener at så lenge vi omtaler offentlige personer, og at vi har kilde på opplysningene, så er vi nokså sikre. Husk likevel at kravet er «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» og at dette ikke har noe krav om at vi skal oppgi kilder, men at vi ved å vise til kilder kan hevde at kravet om «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» allerede er oppfyllt.
Så lenge vi bare omtaler offentlig tilgjengelige opplysninger så tror jeg vi stort sett går klar, men om noen setter makt bak et krav om at vi skal følge kravene til informasjonssikkerhet, internkontroll, og skriftlig avtale med kjente parter, så tror jeg vi sliter. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 13:59 (CEST)
Du sier at «I praksis betyr dette at opplysninger skal vedlikeholdes, men som mange vet så blir opplysninger ofte stående i lang tid selv om de er feil. Noen kan for eksempel ha skilt seg uten at det er oppdatert. » er problematisk. Husk vi følger Wikipedia:Innholdspolitikk som sier «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.». Vi kan ikke operere på annet vis. Så lenge stoff er dekket av solide sekundærkilder er det underordnet om det er sant nå. Trykket man et leksikon så er opplysningene øyeblikkelig utdatert. Slik er det også elektronisk. Vi vil alltid ha etterslep. Dog jeg tipper at vi bør følge opp i løpet av en gitt tid om vi får melding på OTRS med henvisning til en solid sekundærkilde som oppdaterer en slik type opplysning (mulig 72 timer)? Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:07 (CEST)
Hva vi velger å følge er intern politikk. Disse er ikke alltid i samsvar med de eksterne kravene vi må følge. OTRS er prosessen vi har for å følge opp når vi blir informert om et avvik, men da OTRS ikke alltid kan gjennomføre nødvendige oppdateringer og endringer så kan vi ikke dokumentere en fungerende prosess. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 14:18 (CEST)
Redigeringskonfikt Redigeringskonflikt Redigeringskonfikt Se tidligere post her Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/april#Personvernforordningen_–_General_Data_Protection_Regulation_–_GDPR_og_Wikipedia og her Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mai#Banner_om_endring_av_personvern…noe?. Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)
Det blir publisert rapporter hvert år for hvordan vi blir berørt av GDPR article 17, m:Wikimedia Foundation Transparency Report. I noen tilfeller er dette prosjektet berørt, foundation:Notices received from search engines, men såvidt jeg kan se så er de aktuelle sidene nå tilgjengelige. Etter en ny dom blir ikke de berørte varslet om sider blir avindeksert, så det er nå litt vanskelig å vite hva som er status. Kanskje det er på tide å sette opp en bot for å sjekke sider som faller ut av indeksering. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 14:26 (CEST)
Jeblad skriver «Jeg mener at så lenge vi omtaler offentlige personer, og at vi har kilde på opplysningene, så er vi nokså sikre.» Hvor finner vi en juridisk gyldig definisjon av offentlige personer, tro? Et av våre inklusjonskrav er at vedkommende må være nasjonalt kjent for å ha relevans om hen ikke er ordfører eller omfattes av andre kriterier, men en offentlig person trenger vel ikke være nasjonalt kjent, man kan vel også være offentlig person selv om man bare er kjent på regionalt eller til og med lokalt nivå. Vi har jo begrepet offentlig ansatt, men mange av de er jo grå eminenser godt gjemt og på ingen måte å anse som offentlige personer, skulle jeg tro. --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:39 (CEST)
Tror ingen har noen god definisjon av offentlig person, men formuleringen er nokså vanlig. («Vekk med «offentlig person»» (norsk). Besøkt 11. juli 2018. ) — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 14:50 (CEST)
Det motsatte av offentlig person må vel være privatperson. Finnes det noen juridisk gyldig definisjon av privatperson, da? Om det finnes, vil kanskje en definisjon av en offentlig person kunne utledes derfra. --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:56 (CEST)
Raaum drøfter begrepet offentlig person bl.a. s. 78. Raaum, Odd (1999). Pressen er løs!. Oslo: Pax. ISBN 8253020449.  Med utgangspunkt i amerikanske begreper skjelner Raaum mellom personer med fremskutte lederposisjoner (toppolitikere, ledere i interesseorganisasjoner etc) og kjendiser. Et vesentlig moment er om personen med vilje og ønske har oppsøkt offentlighetens lys.--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 18:36 (CEST)

Alle offentlige personer er også privatpersoner. Det vi bør nøye oss med å bringe videre i leksikonet er offentlige opplysninger. Det vil si at vi bør fjerne alle personopplysninger som ikke har pålitelig referanse. Dvs er offentliggjort av en kilde som er til å stole på.
- Her kan vi for eksempel ha en utfordring når det gjelder alle sportsbiografiene hvor det dreier seg om et menneske som i ung alder og all offentlighet har vunnet én NM-tittel eller deltok på én kamp i en eliteserie i en lagidrett og som følge av det har biografi inn i evigheten på Wikipedia hvor resten av livet som fulgte etter NM-tittelen ikke er offentliggjort. Vi har samme problemstilling når det gjelder én hovedrolle i en norsk spillefilm. Skuespilleren er noen ganger veldig ung og var noen ganger også mindreårig.
- Er opplysningene offentliggjort og de offentlige opplysningene fører til at vedkommende er bedømt som relevant for et internasjonalt leksikon er det et spørsmål om hva som skal stå i artikkelen og ikke om vi skal ha biografien.
- Ikke bare har vi utrolig mye personopplysninger i biografier som mangler noen form for referanse, men vi har også mye biografier som oppfører seg som om de ble skrevet av den biograferte selv eller noen som kjenner vedkommende. Her er mye referanseløst stoff som strengt tatt best hadde vært publisert på en hjemmeside den biograferte kunne kontrollere selv. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. jul. 2018 kl. 15:31 (CEST)

Jeg vil nok anta at en lov aldri kan ha tilbakevirkende kraft, og dermed er det ikke et problem i denne henseende at vi har en del dårlig referansebelagt materiale i en del bioer som nevnt over. Dog så snart vi får beskjed om å fjerne stoff må dette gjøres raskt (ut fra våre egne interne retningslinjer i wp:blp og wikipedia:innholdspolitikk).)? Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 19:01 (CEST)
Selv nøler jeg ikke med å fjerne opplysninger om familierelasjoner dersom dette mangler kilde og/eller omfatter en person som ikke er offentlig. Svært ofte tilføyes slike opplysninger uten at det har noen relevans, for eksempel «Rockemusiker Peder Aaas er gift med Kari og har barna Arne, Gro og Hanne.» Men det må være uproblematisk å gjengi offentlig kjente opplysninger om at Gro Harlem Brundtland er gift med Arne Olav eller at Haakon Magnus er sønn til Harald 7. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2018 kl. 19:36 (CEST)
Som en illustrasjon på hvor vanskelig det kan være å få enkelte her inne til å skjønne selv de enkleste hint, ta en titt på denne diffen[9][10]. Det står i NBL at han er gift «med Inger Karin (25.3.1946–).» En bør også forvente at kilden til ticket:2018062410003112 vet hva han skriver om, jeg vil tro Nsaa kan bekrefte. Angående foreldrene det henvises til så er det en morsom skrivefeil på denne oppføringen. Det kan sikkert bli en morsom diskusjon om navnet er «Birkeland» eller «Bringeland». Jeg tror jeg vil anbefale en administrator å tilbakestille til min versjon og så låse artikkelen. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 19:46 (CEST)
Dette blir en avsporing, men NBL oppgir ikke altså ikke hvem Inger Karins foreldre er. Dyveldi gjorde helt korrekt med å fjerne denne. Opplysninger om familieforhold via ticket kan vi naturligvis ikke basere oss på. Dessuten er det ikke spesielt relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2018 kl. 20:51 (CEST)
NBL opplyser om hvem Per Jonas Nordhagen er gift med. Referansen på dette giftermålet kommer etter avslutning av aktuell delsetning. Ticket opplyser om hvem hennes foreldre er. Det er opprettet en sak på OTRS, aktuell biografi er oppdatert på bakgrunn av OTRS-saken. Dette er aktuelt fordi det viser hvordan en enkelt bruker på dette prosjektet motarbeider saker som kommer inn på OTRS. Var dette en enkeltstående sak så var det ikke så alvorlig, men dette har skjedd i flere saker.[11] Vi har ingen mekanisme for å søke opp redigeringer som overskriver rettinger fra OTRS, men det er flere av dem.
OTRS er prosessen vi støtter oss på i slike saker. Fra § 14: «Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet.» Hos oss er OTRS prosessen som representerer «systematiske tiltak» for å oppfyll § 14, uten fungerende OTRS så har vi ingen «systematiske tiltak» og vil tape enhver sak som berører internkontroll og datakvalitet. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 22:11 (CEST)
Uten fungerende OTRS, hva er da «systematiske tiltak» for å oppfyll § 14? Hvis klager skal ta kontakt med en eller annen tilfeldig skribent, så er ikke dette et systematisk tiltak, og jeg vet ikke hvordan vi skal kunne dokumentere hvem som er involvert eller hvordan (og om) prosessen virker. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 22:56 (CEST)
Dette blir jo helt bakvendt. Vi kan ikke basere opplysninger i artikler på kilder i form av meldinger som er sendt fortrolig. Vi må holde oss til pålitelige kilder som er alminnelig tilgjengelig. OTRS kan naturligvis brukes motsatt, altså opplysninger som ikke bør med eller som det er noe problemer med. Uansett var det oppgitt en kilde som ikke inneholdt opplysningen. Dyveldi gjorde helt rett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 00:41 (CEST)
Tror du virkelig at folk kontakter OTRS uten å ha klart for seg hva som er fakta? Hvor mange personer tror du det finnes med samme navn og fødselsår som er gift med hverandre? Prøv å regne ut sannsynligheten! Hvor sannsynlig tror du det er at en som kontakter OTRS skal oppgi disse? Jeg tror kanskje noen her inne trenger en ørliten realitetsorientering! — Jeblad 12. jul. 2018 kl. 01:25 (CEST)
@Nsaa: Jo, dette er nok en lov med tilbakevirkende kraft. Spørsmålet om hva tilbakevirkende kraft er, er litt mer komplisert enn bare å sitere Grunnlovens §97, jfr snl. Da jeg hadde rettslære på videregående, nevnte læreren ekteskapsloven som et eksempel på en lov som er tilbakevirkende. Mine foreldre giftet seg for snart 60 år siden, men det er dagens gjeldende ekteskapslov som regulerer deres innebyrdes plikter og rettigheter; ikke den loven som gjaldt da de giftet seg. Loven vil neppe gjelde for papirbøker som allerede er trykt, men for et nettsted som vårt, som redigeres fortløpende, må det være gjeldende lov som gjelder. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 23:04 (CEST)
Innenfor strafferett og skatterett er det opplagt at lover ikke kan være tilbakevirkende (man kan ikke skattelegge inntekt i 2014 for regler innført i 2018). Det avgjørende er trolig som nevnt av MO Haugen at WP aldri er ferdig publisert på samme måte som en gammeldags trykt bok, men krystallklart er det ikke. WP publiseres kontinuerlig og da er det vel egentlig ikke «tilbakevirkende» at WP må være i samsvar med gjeldende lov. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 00:59 (CEST)
Wikipedia er en pågående produksjon av et leksikon. Wikimedia Foundation må som tjenesteleverandør forholde seg til lovene i USA. Skribenter må forholde seg til de lover og regler som er gjeldende der de er (i Norge) mens de produserer materiale. For tidligere produsert materiale så må lover og regler være overholdt på tidspunktet da stoffet ble publisert. Endringer kan kreves i tidligere publisert stoff utfra nåværende lover. Hvorvidt noe lovlig kan publiseres om personer har ikke med om det er verifiserbart, det er kun en intern greie som gir oss ryggdekning inntil det påpekes hva som er riktig. Lovlig publisering fra Norge har med hva som er sant, og hva som kan forsvares utfra «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» (og om noen dager utfra «journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer»). — Jeblad 12. jul. 2018 kl. 01:47 (CEST)

Symbol comment vote.svg Kommentar om ny og gammel personopplysningslov, tilbakevirkende kraft, offentlig person, privatlivets fred osv.
- Den nye personopplysningsloven gjelder i Norge og som påpekt ovenfor ligger Wikipedia på norsk i USA og faller under USA sin jurisdiksjon. Videre er det slik den nye loven erstatter «Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) LOV-2000-04-14-31» som har eksistert i over 18 år. Det meste av den tidligere loven er videreført og så er det tilført noe nytt. Hvis man skal finne ut hva som nå er nytt må man sette seg ned og lese forarbeidene, dvs Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i EØS-avtalen. Det er ganske mye som ikke er særlig nytt i den nye loven. Videre fremgår det av forarbeidene at «Kapittel 35 omhandler overgangsregler. Departementet legger til grunn at saker om ileg- gelse av over tredelsesgebyr for behandling av personopplysninger vurderes etter de materielle reglene som gjaldt på behandlingstidspunktet, for å hindre at de nye reglene gis tilbakevirkende kraft.» (min understrekning).
- Det som kan være relevant for skiving i Wikipedia på norsk hvis man befinner seg i Norge er den norske straffeloven av 2005 «§ 267 Krenkelse av privatlivets fred». Bestemmelsen avløste § 390 i straffeloven av 1902. Det fremgår av forarbeidene at «Første ledd viderefører forbudet mot å krenke privatlivets fred uten materielle endringer. » Det som ble endret var den øvre strafferammen som ble endret fra 3 måneder 1 år. Konsekvensen av at strafferammen ble endret er at etter den nye loven er både medvirkning og forsøk blitt straffbart noe det tidligere ikke var. Forarbeidene kan leses her Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Videre tror jeg ikke at skriving i Wikipedia utenfor Norge vil rammes av denne straffebestemmelsen. Noen handlinger er straffbare i Norge også når de er foretatt i utlandet, men jeg tror ikke det gjelder denne bestemmelsen.
- Jeg også vanskelig for å se for meg at norsk politi vil gi seg til å forsøke på straffeforfølge skriving på Wikipedia på norsk eller på andre språk. Det skal i så fall være et veldig alvorlig brudd som får bli stående. Bare å få nøstet opp i hvem som skrev, dvs hvilken ip-adresse det ble redigert fra og så videre hvem som skrev fra adressen går an, men det er en ganske tidkrevende oppgave som vil innebære å be WMF i USA om å utlevere opplysninger om ip-adresser registrert hos dem i USA.
- Straffeloven av 2005 «§ 267 Krenkelse av privatlivets fred» har ganske stor aktualitet for Wikipedia fordi denne bestemmelsen henger sammen med «Art 8.Retten til respekt for privatliv og familieliv,» i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, lenke til teksten her. Da er vi straks over i lovgivning som har betydning for Wikipedia.
- Dette bringer oss tilbake til Vekk med «offentlig person» av ODD RAAUM fra December 15. 2006 fordi her omtales en avgjørelse i Oslo tingrett hvor det står «Retten mener for det første at det må være uomtvistet at ingen av opplysningene som fremkom i reportasjen i Se og Hør, kunne bidra til den offentlig debatt. For det annet viser retten til at verken Sæther eller Lillo Stenberg er offentlige personer selv om de er allment kjente på grunn av sine yrker som henholdsvis skuespiller og musiker. Retten mener terskelen for hva som regnes som personlige opplysninger som parten kan ha en berettiget forventning om å få holde for seg selv, må være lavere for disse enn for offentlige personer.» (min understrekning) Både Sæther og Lillo-Stenberg vant frem med påstander om brudd på straffelven 1902 § 390 og ble tilkjent erstatning. Det må imidlertid tilføyes at saken gikk til Norges Høyesterett hvor de tapte (HR-2008-1480-A - Rt-2008-1089) (dissens 3-2). Når det er sagt så skal det også sies at de vant frem med brudd på straffeloven 1902 § 390 og fikk erstatning i 2 tidligere saker hvor den ene også gikk til Høyesterett (Rt-2007-687).
- Jeg tviler sterkt på at betegnelsen offentlig person vil være hensiktsmessig som relevanskriterium på Wikipedia. Jeg kan ikke se for meg at artiklene om Sæther eller Lillo Stenberg eller andre artikler om allment kjente personer bør slettes.
- Mindretallet i Høyesterett har imidlertid en interessant betraktning om aktverdigheten av å underholde: «I dette tilfellet dreier det seg om en såkalt kjendisreportasje hvis eneste hensikt er å underholde leserne. Et ønske om å underholde er i seg selv et aktverdig formål, men ikke et formål av en slik art at det er egnet til å fortrenge de berørtes ønske om å verne om privatlivets fred. »
- Det finnes ganske mange avgjørelser etter EMK artikkel 8 og dette er diskutert sammen med andre rettsavgjørelser i tilsvarende saker om privatlivets fred både i Norge og for Menneskerettighetsdomstolen i artikkelen «Pressefriheten og privatlivets fred – en oppsummering av rettstilstanden og en kritikk av Høyesteretts dom i Bryllupsfotosaken» av Jon Wessel-Aas bak betalmur i Lov og Rett 10 / 2008 (Volum 47). Jeg kan anbefale å både lese artikkelen og å lese de dommene som diskuteres. Et godt bibliotek vil sikkert være behjelpelig med å skaffe dem frem helt gratis.
- Og siden her er mange rettsavgjørelser som dreier seg om fotografier så er allikevel ikke Nora Mørk saken relevant siden resultatet der var at 9 menn ble bøtelagt for heleri som faller under straffeloven 2005 § 332 [[12]].
- Det som videre anbefales er w:en:Right to be forgotten som også sier en del om Wikipedia sine plikter. Selve rettsavgjørelsen som ga navn til begrepet finnes på dansk her.
- Videre har FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 17 bestemmelser om privatlivets fred, men den tror jeg er en hel del vanskeligere å forfølge rettslig enn EMK artikkel 8.
- Det som har betydning på Wikipedia på norsk og andre språk er våre referanser. Så lenge som det vi offentliggjør allerede er offentliggjort av pålitelige referanser så har noen andre vurdert om opplysningen skal offentliggjøres. Så lenge som vi bruker referanser som er pålitelige og gjør skikkelige vurderinger så kan vi regne med å være innefor det som er både riktig og rimelig. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. jul. 2018 kl. 17:38 (CEST)

Merk at WMF mottar krav om utlevering av IP-adresser, også fra utlandet, og behandler disse på vanlig måte. Det blir også publisert årlige rapporter over slike krav, og som det fremgår av Wikimedia Foundation Transparency Report så er det ikke sjokkerende mange som blir etterkommet.[13] (Den ene saken som gikk gjennom er såvidt jeg vet en sak i Europa, og det er litt uheldig at ikke denne saken og den konsekvenser kan diskuteres åpent.)
Påstanden om at referanser skal være noen slags fribillett får stå for Dyveldi sin egen regning, dette er nok ørlite mer komplisert. Dette er straffeloven §§ 247 – 249, og det er viktig at kravet her er at «det føres bevis for beskyldningens sannhet.» En referanse er ikke noe sannhetsbevis, det gir kun verifiserbarhet av at noen mente dette. Vårt forsvar er dermed at «det godtgjøres at [vi] i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet.» Et slikt forsvar er ikke helt uproblematisk etter for eksempel en redigeringskrig med omtalt person. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 18:35 (CEST)
Straffeloven §§ 247-249 finnes ikke i Straffeloven 2005 [teksten hos Lovdata her)]. §§ 247-249 eksisterte i Straffeloven av 1902, men bestemmelsene ble ikke videreført. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:44 (CEST)
Nye skadeerstatningsloven §3-6a gjør ikke situasjon bedre for oss. Faktisk er den skjerpende på en del områder, for nå kan vi også få problemer med omtale av døde mennesker. Det er også verdt å merke seg at «ytreren har vært i aktsom god tro». Når vi kommer med en referanse og hevder at verifiserbarhet er tilstrekkelig, og blir møtt med «ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag», så tror jeg vi sliter big time. Også her vil være på tynn is ved en redigeringskrig, ref «om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse». — Jeblad 15. jul. 2018 kl. 16:05 (CEST)

Ny personopplysningslov[rediger kilde]

Det er på gang ny personopplysningslov. Gamle § 7 er nå blitt § 3, «For behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer gjelder bare bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32 og 40 til 43, jf. personvernforordningen kapittel VI og VIII og kapittel 6 og 7 i loven her.»

Punktene nedenfor er dermed det som nå vil erstatte de tidligere §§ 13 til 15, §§ 36 til 41.

  • Artikkel 24 – Den behandlingsansvarliges ansvar
  • Artikkel 26 – Felles behandlingsansvarlige
  • Artikkel 28 – Databehandler
  • Artikkel 29 – Behandling som utføres for den behandlingsansvarlige eller databehandleren
  • Artikkel 32 – Sikkerhet ved behandlingen
  • Artikkel 40 – Atferdsnormer
  • Artikkel 41 – Kontroll av godkjente atferdsnormer
  • Artikkel 42 – Sertifisering
  • Artikkel 43 – Sertifiseringsorganer

Jeg får ikke lenking til å fungere i dette dokumentet, Prop. 56 LS (2017–2018). Kanskje andre vet hvordan det skal gjøres. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)

Og et interessant moment er nå som før ordet «utelukkende». Mener vi virkelig at personopplysningene i Wikidata 'utelukkende er «for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer»? Jeg tviler på det. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 20:29 (CEST)
Grunnlaget for Wikidata var å bli et datagrunnlag for Wikipedia, og da kunne nok «utelukkende» forsvares for «journalistiske formål». Jeg er usikker på hvordan dette skal formuleres i tiden som kommer. — Jeblad 13. jul. 2018 kl. 18:30 (CEST)
Det er Datatilsynet (Norge) som er tilsynsmyndighet både etter ny og gammel personopplysningslov, se personopplysningsloven av 2000 kapittel VIII og ny lov § 20. Videre er lovens virkeområde ifølge § 4 «virksomheten til en behandlingsansvarlig eller en databehandler i Norge» .. «på et sted der norsk rett får anvendelse i henhold til folkeretten». Videre ifølge § 26 andre ledd «Datatilsynet kan ilegge offentlige myndigheter og organer overtredelsesgebyr etter reglene i personvernforordningen artikkel 83, jf. artikkel 83 nr. 7» WMF sine servere ligger i USA og jeg har vanskelig for å se at det norske Datatilsynet kommer til å blande seg opp i et leksikon som befinner seg i USA, vurdere å gi konsesjon til eller tvangsmulkt til WMF i USA eller forsøke å innføre dette EU-direktivet i USA. Se også kommentar ovenfor. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. jul. 2018 kl. 18:52 (CEST)
Databehandler er den som legger inn personopplysninger, og nokså mange av disse har rumpa godt plassert i Norge. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 19:09 (CEST)

Innholdsoversettelse og umodifisert innhold[rediger kilde]

Tasken CX2: Too much unmodified content warning er nær ved å få en løsning, muligens har flere meninger om den iom at innholdsoversettelse har vært en del diskutert på dette prosjektet. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 15:41 (CEST)

Innholdsoversettelse og varsler[rediger kilde]

Tasken CX2: Show issue cards when they are relevant er nær ved å få en løsning, muligens har flere meninger om den iom at innholdsoversettelse har vært en del diskutert på dette prosjektet. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 15:43 (CEST)

Opprettet side[rediger kilde]

Spesial:Logg/create står det "opprettet side Navn". Dette burde vel vært "opprettet siden Navn"? ("Navn" er bare et eksempel.) Iceblock (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 03:28 (CEST) (Redigert Iceblock (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 06:31 (CEST))

Det er kanskje en litt arkaisk måte å skrive det på, men fortsatt gangbart, akkurat som «den frie encyklopedi» kontra «den frie encyklopedien», som har vært diskutert noen ganger tidligere. Personlig synes jeg det flyter best å droppe side/siden helt. Ters (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 07:34 (CEST)
Dette er translatewiki:MediaWiki:Logentry-create-create/nb. Jeg tror det kun er en forekomst av formen,[14] men er usikker på om det er lurt å droppe «siden» i og med at det angir hva som opprettes. Originalen er $1 {{GENDER:$2|created}} page $3, og dette minner om en systemmelding som skal angi forskjellige varianter eller er planlagt brukt slik. Tidligere ble det stort sett kun lagd sider for wikitekst, men nå lages det sider av mange typer. De har forskjellig innholdsmodell.
I dette tilfellet tror jeg det er lurest å la den stå som den er, kanskje med unntak av å endre til $1 {{GENDER:$2|opprettet}} siden «$3». — Jeblad 12. jul. 2018 kl. 17:07 (CEST)

Ønskede kategorier i hovedrommet[rediger kilde]

Finnes det et verktøy eller annet som kan gjenskape Spesial:Ønskede kategorier uten å ta med lenker fra Bruker-rommet? --Avilena (diskusjon) 13. jul. 2018 kl. 18:09 (CEST)

Bilder av statsråder[rediger kilde]

Departementene har offisielle foto av statsrådene, for eksempel Tor Mikkel Wara (som Commons ikke har foto av) her. «Bildene kan benyttes vederlagsfritt. Fotograf (navn og byrå) skal oppgis i billedtekst.» Er dette tilstrekkelig til opplasting på Commons? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 21:28 (CEST)

Nei. Det er forskjell på gratis og fritt i den forstand som skal til på Commons. Skal det på Commons, må det eksplisitt være tillatt å bruke bildet i kommersiell sammenheng. og det må eksplisitt være tillatt å modifisere bildet. Så dessverre, slike pressebilder er ikke uten videre mulig å bruke. Haros (diskusjon) 14. jul. 2018 kl. 22:07 (CEST)
Synd. Ser at for eksempel bildet av Søviknes skriver seg fra FrpMedia. Noen som kjenner til dette? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 22:41 (CEST)
Dette bildet er påført en CC-lisens, og tillatelsen er sporet i OTRS. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:55 (CEST)
Jeg tenkte nok mest på muligheten for å få tak i flere slike bilder. Går det an å gjøre en henvendelse til departementene? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2018 kl. 15:29 (CEST)
Ofte er det enklere å ta kontakt med partiene, eller en fotointeressert. I tilfelle med Frp så tror jeg en aktuell kontaktperson er Jarle Alvheim.(Twitter @jarlealvheim) — Jeblad 15. jul. 2018 kl. 16:18 (CEST)

Hvordan måle helsetilstanden i skribentsamfunnet[rediger kilde]

Månedens Inspire Campaign på IdeaLab er hvordan måle helsetilstanden i skribentsamfunnet. Dette er ikke et enkelt problem, men kanskje noen kan komme opp med noen nye idéer. Et eksempel kan kanskje være å måle hvor aggressivt nye skribenter patruljeres, og se hvordan dette korrelerer med overlevelsesevnen til de aktuelle brukerne (det som kalles konverteringsraten). Her skal det være et kulturbetinget forholdstall, og faller et prosjekt så er noe på gang. Et annet eksempel kan være å måle antall nye skribenter, og se hvordan dette korrelerer med endringsraten av aktive administratorer. Dette vil kunne si noe om prosjektet forgubbes. Et tredje forholdstall er å se på miksen av kvinner og menn, beveger samfunnet seg i mer kjønnsnøytral retning eller blir det mer utrert. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:51 (CEST)

Navn på TV-episoder i kursiv ?[rediger kilde]

Skal navn på TV-episoder (og radio) settes i kursiv eller ei? På engelsk wikipedia virker det som de ikke gjør det. Dette er forøvrig ikke nevnt i stilmanualen.--Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 16:15 (CEST)

Jeg tror det riktigste vil være å ha navnet på en TV-serie i kursiv, men navnet på enkeltepisoder i anførselstegn («»). --Bjerrebæk (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 18:24 (CEST)
Ok, jeg legger merke til at eng. wikipedia oftest har opprettet artiklene uten kursiv, men de bruker "" når de tittelen nevnes ander steder i artikkelen (som her: [15] og her [16]). De leter imidlertid til å sette episoder i vanlig kursiv når det er snakk om en artikler som omhandler flere episoder sammen (slik som her [17]). Når det kommer til enkeltespisode av miniserier vet jeg ikke. Det virker ikke som det er opprettet noen egne artikler over denne typen.--Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 20:48 (CEST)


Nasjonalbiblioteket.no Referere[rediger kilde]

På den forrige søkesiden NB.no/sok var det mulig å lenke søket direkte inn i sidetallet med å bruke #65 fra https://www.nb.no/nbsok/nb/f7bdc627c78dae7e7dc26e671116829e?index=32#65 inn i { Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof (1917-2004) | utgivelsesår = 1954 | tittel = Sjetlands-Larsen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308022#65 | side = 59 } for at referansen skulle åpne boken på side 59 direkte. Denne muligheten ser nå ut til å være tatt bort. Er det noen som vet noe mer om dette? Mvh Pmt (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 21:34 (CEST)

Dette skal virke https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308022;page=66 . Bør lenkes til partallsiden til venstre for å være sikker på at boka åpner seg riktig. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 21:44 (CEST)
Og jeg vet det fordi jeg har lest det på Torget. Stor takk til vedkommende som viste det frem og jeg beklager dypt at hukummelsen min ikke strekker til å vite hvem jeg skal takke. Stor takk i alle fall. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 22:14 (CEST)
Dobbeltsjekk sidenumrene, for angitt sidetall og det som må oppgis er forskjellig. Det er forresten mulig å lenke inn i pdf-er på lignende vis, slik som her https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2016/09/09-Blankenberg-Skarbovik-Restaurering-av-kantvegetasjon.pdf#page=8 men det er ikke standardisert og fungerer litt forskjellig i de forskjellige pdf-leserne. — Jeblad 15. jul. 2018 kl. 23:55 (CEST)


«Fikset typo»[rediger kilde]

Hver gang jeg endrer på norsk Wikipedia, dukker disse ordene opp. Dette er ikke norsk. Jeg blir provosert. Hvordan endrer man disse ordene? Jeg vil gjerne ha norsk språkføring på norsk Wikipedia. Takk. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2001:464d:e3a2:0:a0f2:53:601e:fe42 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Definert på norsk. :) Hva er norsk, egentlig? Det blir jo litt bestemt av de som bruker språket. :) Mewasul (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 11:27 (CEST)
Ja, hva er norsk, egentlig? Jeg synes ikke det holder som argumentasjon. Slå opp typo- i bokmålsordboka. Det er et prefiks, og her på norsk wiki er det brukt som lånord fra engelsk. Vi skriver på norsk på norsk Wikipedia. Ikke på engelsk. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2001:464D:E3A2:0:452E:1ABC:8172:44F8 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Ordbøkene kan aldri inneholde alle ordene i et språk. Så at et ord ikke står i ordboka, betyr ikke nødvendigvis at det ikke eksisterer eller er korrekt. Når det er sagt, har du naturligvis rett i at "typo" er et lån fra engelsk. Jeg er også opptatt av at vi bør bruke mest mulig korrekt norsk, men å henge seg opp i hva folk skriver i redigeringsforklaringer, så lenge det ikke er snakk om uvennlig språkbruk, ser jeg ikke helt vitsen med. Blue Elf (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 19:33 (CEST)
Det er slang, og slikt finner en mye av i lukkede grupper. Tviler på at noen kan vedta eller forby bruk av slikt. Hva som er lånord fra de forskjellige germanske språkene er forøvrig en ganske håpløs eksersis i og med at de er så nært beslektet. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 16:47 (CEST)
Men når ble wikipedia en "lukket gruppe"? Hebue (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 17:11 (CEST)
En lukket gruppe er en gruppe som har sterkere bindinger innad enn utad. At skribenter på Wikipedia er en lukket gruppe og har en egen sosiolekt har vært diskutert tidligere. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 17:24 (CEST)
En av hovedoppgavene til et leksikon er å forklare ord på sitt språk, og "typo" er engelsk slang, så jeg forstår frustrasjonen. Selv om språkrådet tilpasser språket etter brukerne, så betyr ikke det at Wikipedia skal gå foran og forsøke å etablere nye ord. Det er likevel forskjell på hva som står i artiklene og hva som står i kommentarene, og dersom "fikset typo" provoserer andre til å sjekke det språklige innholdet har kommentaren vist seg nyttig. (Jeg bruker forøvrig "" og ikke «» av ren dovenskap - og håper det kan tilgis.) Markuswestermoen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 12:48 (CE)
Jeg er en av de som bruker "Typo" og "lenkefix" mest av sløvhet og selvsagt et kort signal om at dette ikke er en endring i artikkelen. Jeg burde ha brukt andre ord, for det irriterer meg at det blir brukt forkortelser som COPY VIO og IMO og NWP osv i diskusjoner, det gjør det vanskelig mener jeg for en nykommer å delta i diskusjoner og kan virke eksluderende. Og ser selv at jeg nok bidrar til å lukke miljøet med bruk av "intern slang" etter hvert. Mvh Pmt (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 13:12 (CEST)

PS Transkludere har jeg aldri skjønt hva betyr. Men jeg gjør det alikevel Face-smile.svg

I redigeringsforklaringer må da folk få skrive både forkortelser, unorske ord og ufullstendige setninger. Det samme gjelder for diskusjonstråder, selv om der bør det være hele setninger og lenkes til en forklaring på betydningen av ymse forkortelser som COPY VIO og IMO og NWP. Poenget med en redigeringsforklaring er å gi en kort fremstilling av hva du har gjort. Det er ingen vits i å forsøke å språkvaske redigeringsforklaringer mot ordbøkene. Innlegg i diskusjoner må folk da også få lov å føre et mer muntlig og mindre stivt språk. I en artikkel derimot så bør ord som «typo» ikke forekomme siden det ikke enda er tatt inn i Tanums store rettskrivningsordbok. I en artikkel får man skrive i ord fullt ut (dvs «trykkfeil») og i hele setninger.
- Transkludere eller transclude er så sært at selv Oxford English Dictionary ikke har inkludert ordet. Det finnes imidlertid i ett sitat «1994 Guardian 24 Mar. ii. 19/2 Instead of being limited to 650 megabytes of data, a single book could, in Ted Nelson's coinage, ‘transclude’ millions and millions of megabytes.»--ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 20:02 (CEST)
Ah, gode, gamle, geniale, gale Ted Nelson! Men kommentarer som fixed typo oppstår vel også når man redigerer flere sprogversjoner av Wikipedia, slik at autoutfyllingsfunksjonen stapper ordene inn i redigeringsforklaringen. Ellers er jeg enig i at hvilke begreper man bruker utenfor artiklene egentlig er uviktig. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 09:26 (CEST)

Ønske om flytting 17. juli 2018[rediger kilde]

Siden NHO Service ønskes flyttet til NHO Service og Handel

Begrunnelse: NHO Service og NHO Handel har fusjonert

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Lenaveraas (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 13:00 (CEST)

Utført Tholme (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 18:09 (CEST)

Overvåkningslista[rediger kilde]

Det har skjedd noen endringer på overvåkningslista som gjør at skjermen er nesten full av ingenting, med en (for meg) unyttig boks på høyre side med noe statistikk over antall artikler og kommende wikitreff. For å se den faktiske overvåkingslista, så må jeg bla en skjermhøyde ned, som er elendig brukervennlighet. Hvem er det som kan rette opp i dette? Ters (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 17:58 (CEST)

Du kan rette opp i det :) Trykk på Innstillinger - Overvåkningsliste - Skjul den forbedrede versjonen av bevåkningslisten. --- Løken (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 18:47 (CEST)
Reagerte på det samme, men det er en lett sak å tilbakestille.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:01 (CEST)
Jeg er egentlig ikke ute etter å bli kvitt den forbedrede versjonen av overvåkningslista (som jeg ikke har fått testet ut enda). Jeg vil bli kvitt den tomme plassen over den, og gjerne boksen ved siden av som jeg mistenker forårsaker problemet. Den tomme plassen og boksen i kanten finnes kun her, ikke på andre Wikipediaer. Ters (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:31 (CEST)
Er det mulig å flytte den boksen med statistikk nedenunder de andre horisontale boksene fra den forbedrede overvåkningslista ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:47 (CEST)
Jeg har skrevet en del ganger om at bruk av spesialsider for den her typen urelatert info er litt korttenkt, blant annet på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/januar#Malen på «siste_endringer», for det er ingen av utviklerne som tar høyde for slike lokale tilpassinger. Det er gjort en endring for å ta høyde for lokale gjennomgangsverktøy på Spesial:Siste endringer, det vil si at den lokale malen legges inn via MediaWiki:Recentchangestext, og at den lokale malen da vil fanges opp på denne siden. Inkludering på Spesial:Overvåkingsliste fra MediaWiki:Watchlist-summary fanges ikke opp på tilsvarende måte. Tekstboksene kan imidlertid fjernes med litt styling, men det er jo dumt at noe som ikke fungerer eller er ment å fungere skal måtte fjernes av den enkelte bruker
Styling for å fjerne tekstboksene, de fleste draktene 
Spesialsiden for siste endringer
/* get rid of the pesky garbage on top of recent changes */
.mw-special-Recentchanges .mw-specialpage-summary + div { display: none; }
Spesialsiden for overvåkingslisten
/* get rid of the pesky garbage on top of the watchlist */
.mw-special-Watchlist .mw-specialpage-summary table { display:none; }
Styling for å fjerne tekstboksene, Timeless 
Alle summarybokser på spesialsider
/* get rid of the pesky garbage on top of special pages */
.mw-specialpage-summary + div,
.mw-specialpage-summary table
{ display: none; }
Kodesnuttene må manuelt settes inn på Special:MyPage/common.css, eller på m:Special:MyPage/global.css om du vil ha vekk slike bokser på alle prosjektene. (Det tar litt tid før endringene slår gjennom!)
Den enkleste, og mest effektive løsningen, er rett og slett å fjerne malen {{Siste endringer}} fra MediaWiki:Recentchangestext og slette MediaWiki:Watchlist-summary. Det siste kan gjøres uavhengig av om malen skal beholdes på siste endringer. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 21:35 (CEST)
Men hvordan lagrer man innstillingene? De jeg satte opp forsvant når jeg klikka tilbake på overvåkinglista igjen.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:37 (CEST)
@Ezzex: Spesial:Innstillinger har en knapp «Lagre» nederst på siden. Hvis du har endret noe i en av arkfanene så vil det bli lagret når du klikker på knappen, ikke bare det som vises på den aktuelle arkfanen. Dvs de indre arkfanene på siden. Navigeringsmodellen er litt merkelig. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:17 (CEST)
@Jeblad:Hmm. Når jeg velger et element fra tagger så så kommer det opp en boks der jeg skal skrive inn noen før det kan lagres. Det skjønner jeg ikke.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 23:38 (CEST)
Ach, so… Hvis du har klikket på tagger helt til høyre så kan du velge fra dropdown-lista. Hvis du vet taggens navn kan du skrive navnet rett inn. Klikk utenfor dropdown-lista for å fjerne den. Husk at du filtrerer på tagger, og hvis du har valgt to eller flere så er sjansen liten for å få treff. Det er mer på mw:Special:MyLanguage/Help:New filters for edit review. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:54 (CEST)
Jeg lagret Uregistrerte som filter med egen farge. Nå viser den kun dette og jeg klarer ikke tilbakestille dritten til utgangspunktet. Noe så keitete.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)
Hvis du har lagret et filter og vil slette det så klikker du på «Lagrede filtre» og så klikker du på trippel-dots for det aktuelle valget. Da har du en oppføring «Slett». — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 00:02 (CEST)
KLarte det, på et vis. Men jeg skjønner ikke at filteret skulle utelukke alle andre. Jeg ville bare at innstillingen skulle merke bidrag fra uregistrerte brukere med farge.--Ezzex (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 00:09 (CEST)
Ok. Tror jeg har skjønt hvordan det funker nå. Men jeg kommer nok ikke til å bruke det før tomrommet er borte. Takk for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 00:17 (CEST)
Ok. Legger inn en tekst om hvordan dette gjøres, det er sikkert flere som lurer. Alt tomrommet får jeg ikke gjort noe med, det er lagt inn av administratorer. En del av dem har jeg forstått at mener det skal være slik.
Tror du har støtt på samme greia som jeg har lagt inn en feilmelding på, det er for lett å misforstå «tagger» vs markørpenn. Tror det er fordi symbolet er for likt en markørpenn. Åpne spesialsiden, klikk i feltet hvor du kan skrive, da kommer dropdown-lista til syne, klikk på «Marker resultater», og velg så farge for hvert enkelt resultat (f.eks. uregistrert). Pass på at valgene du gjør er for filtre som blir huket av som aktive. Du kan bruke slike søk uten å lagre dem først, men når du finner et filtersett du liker så kan det være lurt å lagre det og deretter sette det som standard. — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 00:24 (CEST)

Friidrett: «World U18 Best» vs «World U18 Leader»[rediger kilde]

Se en:2018 European Athletics U18 Championships. De skiller mellom «World U18 Best» og «World U18 Leader». Begge ser ut til å være årsbeste i verden... Skilles det mellom offisielle øvelser (sleggekast) og uoffisielle øvelser (2000 hinder)? Er det dette som gjør skillet mellom «World U18 Best» og «World U18 Leader»? Ssu (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:10 (CEST)

Nei, World U18 best betyr U18-"verdensrekord" (og NYB landsrekord). Se en:List of world under-18 bests in athletics. Sam Vimes (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:21 (CEST)
Jeg snakker ikke om NYB, men om WYL og WYB. Ssu (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 11:52 (CEST)
Ah, WYL er årsbeste i verden for U18, mens WYB er "verdensrekord", altså bestenotering i verden. Ssu (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 13:53 (CEST)
Det er slik jeg også forstår det, at WYL er årsbeste i verden, mens WYB er verdensrekord. [18] Markuswestermoen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 15:33 (CEST)

Oria og citoid[rediger kilde]

Neste store nett-tjeneste som blir gjort om slik at Zotero og dermed citoid brekker er oria.no, eller bibsys.oria.no. Det er ikke helt klart hva som vil bli riktig lenke.

Den enkleste metoden for å skape en referanse var å åpne permlenka, og så dumpe den i citoid, men dette gir nå en lite brukbar referanse.

Eksempel 
Side: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71520894070002201&context=L&vid=BIBSYS&lang=no_NO&search_scope=default_scope&adaptor=Local%20Search%20Engine&isFrbr=true&tab=default_tab&query=any,contains,Norsk%20grammatikk%20:%20riksm%C3%A5l%20og%20moderat%20bokm%C3%A5l&sortby=date&facet=frbrgroupid,include,320781471&offset=0
Permlenke: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71520894070002201&context=L&vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&isFrbr=true&tab=default_tab&lang=no_NO
Wikikode Resultat
{{Kilde www|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71520894070002201&context=L&vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&isFrbr=true&tab=default_tab&lang=no_NO|tittel=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71520894070002201&context=L&vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&isFrbr=true&tab=default_tab&lang=no_NO|besøksdato=2018-07-19|språk=en|verk=bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com}}
«https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo-explore/fulldisplay?docid=BIBSYS_ILS71520894070002201&context=L&vid=BIBSYS&search_scope=default_scope&isFrbr=true&tab=default_tab&lang=no_NO». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com (engelsk). Besøkt 19. juli 2018.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)

En quickfix er å bruke ISBN-koden isteden, men det kan gi litt mindre og eldre informasjon for da hentes underlagsdataene fra en annen tjeneste. Det er heller ikke alltid eldre utgivelser har ISBN-kode. — Jeblad 19. jul. 2018 kl. 18:59 (CEST)