Wikipedia:Ukens artikkel/2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ukens artikkel-arkiv for 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017
Oppdater siden

Uke 1, 2017

Wire, vaier eller ståltau

Ståltau eller vaier, fra engelsk «wire», er tau slått (tvunnet) av ståltråder. Stålet er normalt galvanisert eller rustfritt. De kan ha kjerner av fiber eller stål. Moderne ståltau ble oppfunnet av den tyske bergingeniøren Wilhelm Albert i perioden 1831–34 for bruk i gruvedrift i Harzfjellene i Tyskland. Ståltau brukes på en rekke områder: hengebroer, kraner, heiser, på sirkus og i fornøyelsesparker, i gruveindustri og til forankring av fartøyer og oljeplattformer.

Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel eller part. Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau. Les mer …

Uke 2, 2017

Prisen har navn etter Tarjei Vesaas, som donerte prispengene

Tarjei Vesaas' debutantpris er en norsk litteraturpris som hvert år blir delt ut til årets beste skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Den norske Forfatterforening, og det er foreningens litterære råd som er prisjury. Juryen består av rådets ni medlemmer, som alle er medlemmer av forfatterforeningen, og de velger en prisvinner ut fra en fri og selvstendig vurdering basert på estetiske kriterier. Prisen deles vanligvis ut i mars.

Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris dette året. De to seneste prisvinnerne er Amalie Kasin Lerstang (2014) og Kenneth Moe (2015). Les mer …

Uke 3, 2017

243 ida crop.jpg

243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet; den ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen Johann Palisa. Den er oppkalt etter nymfen Ida i gresk mytologi. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en S-type-asteroide, den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. 28. august 1993 ble Ida besøkt av Galileo, en amerikansk romsonde på vei mot Jupiter. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en asteroidemåne.

Som hos alle hovedbelteasteroider, ligger banen mellom planetene Mars og Jupiter. Omløpstiden er 4,84 år og rotasjonsperioden er 4,63 timer. Gjennomsnittlig diameter er 31,4 km. Formen er irregulær og langstrukket, tilsynelatende sammensatt av to objekter som er koblet sammen i en form som ligner på en croissant. Overflaten er en av de mest kraterbelagte i solsystemet med kratre i mange størrelser og fra ulike tidsepoker.

Månen Daktyl ble oppdaget av Ann Harch på bilder tatt av Galileo. Daktyl er 1,4 km i diameter, ca. en tjuedel av størrelsen til Ida. Daktyl og Ida deler mange egenskaper, og det antyder samme opphav. Les mer …

Uke 4, 2017

Gudrød Veidekonges død. Vignett av Gerhard Munthe

Ynglingatal er et skaldekvad som Snorre Sturlason gjengir i Ynglingesagaen, den første sagaen i Snorres Heimskringla (ca 1220). Snorre siterer hyppig fra kvadet, og oppgir det som en av kildene til sagaen.

Kvadet skal stamme fra slutten av 800-tallet; men dateringen er omstridt. Tjodolv den kvinværske, en skald hos Harald Hårfagre, oppgis som opphavsmann.

Kvadet lister opp de delvis mytiske og delvis historiske svenske fornalderkongene. 27 av kongene nevnes i kvadet, med opplysninger om hvordan de døde og hvor de ligger gravlagt. Tittelen Ynglingatal hentyder på Ynglingeætten som hadde navn fra Yngve-Frøy, et annet navn på Frøy, den guden som ble dyrket i Svealand. Ynglingeætten skal angivelig nedstamme fra Frøys sønn Fjolne. Også Harald Hårfagre blir av Snorre fremstilt som en etterkommer etter disse. Kvadet er dedisert til en Ragnvald Heidumhære, som angivelig skal ha vært en fetter av Harald Hårfagre. Harald Hårfagre nevnes imidlertid ikke i kvadet, kun Ragnvald, som omtales i kvadets siste vers. Les mer …

Uke 5, 2017

Sletringen fyr ble fredet i 2000.

Sletringen fyr er et kystfyr som ligger på den lave holmen Sletringen vest for fiskeværet TitranFrøya i Sør-Trøndelag.

Det første fyret stod ferdig i 1899. Etter Titran-ulykken her i 1899 – hvor 29 båter båter forliste og hele 140 fiskere omkom; ble det etter hvert stilt krav om et større fyr med lenger rekkevidde. Dagens fyr er sto ferdig i 1923; det er et 11 etasjer høyt rødt støpejernstårn med hvit sokkel. Fyret er Norges høyeste med lyshøyde 46 meter over havet. Fyret ble avfolket da det ble automatisert i 1993. Les mer …

Uke 6, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 6, 2017

Uke 7, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 7, 2017

Uke 8, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 8, 2017

Uke 9, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 9, 2017

Uke 10, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 10, 2017

Uke 11, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 11, 2017

Uke 12, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 12, 2017

Uke 13, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 13, 2017

Uke 14, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 14, 2017

Uke 15, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 15, 2017

Uke 16, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 16, 2017

Uke 17, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 17, 2017

Uke 18, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 18, 2017

Uke 19, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 19, 2017

Uke 20, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 20, 2017

Uke 21, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 21, 2017

Uke 22, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 22, 2017

Uke 23, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 23, 2017

Uke 24, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 24, 2017

Uke 25, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 25, 2017

Uke 26, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 26, 2017

Uke 27, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 27, 2017

Uke 28, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 28, 2017

Uke 29, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 29, 2017

Uke 30, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 30, 2017

Uke 31, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 31, 2017

Uke 32, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 32, 2017

Uke 33, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 33, 2017

Uke 34, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 34, 2017

Uke 35, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 35, 2017

Uke 36, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 36, 2017

Uke 37, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 37, 2017

Uke 38, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 38, 2017

Uke 39, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 39, 2017

Uke 40, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 40, 2017

Uke 41, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 41, 2017

Uke 42, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 42, 2017

Uke 43, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 43, 2017

Uke 44, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2017

Uke 45, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 45, 2017

Uke 46, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 46, 2017

Uke 47, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 47, 2017

Uke 48, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 48, 2017

Uke 49, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 49, 2017

Uke 50, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2017

Uke 51, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 51, 2017

Uke 52, 2017

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 52, 2017