Wikipedia:Ukens artikkel/2018

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ukens artikkel-arkiv for 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · 2015 · 2016 · 2017 · 2018
Oppdater siden

Uke 1, 2018

Kart over tyskernes erklærte sone for uinnskrenket ubåtkrig fra 1917.

Færøyene under første verdenskrig var nøytrale, som resten av Kongeriket Danmark, men fikk sine forsyningslinjer over Nordsjøen forstyrret av krigshandlingene. Krigen fikk stor innvirkning på det økonomiske og politiske livet på Færøyene, som hadde rundt 20 000 innbyggere.

I 1917 innledet Tyskland sin uinnskrenkede ubåtkrig, som også rammet fisket på Færøybankene. Noen færøyske fartøyer ble senket under krigen, men ingen sjøfolk omkom. I likhet med Island, som også var en del av Kongeriket Danmark, ønsket Færøyene en trygg handelsrute vestover til Amerika. Da over 3 000 færøyinger skrev under på et opprop til den britiske regjeringen om en vestvendt handelsrute i 1917, utløste det en politisk krise i forholdet til Danmark.

Imperienes fall og dannelsen av nye nasjonalstater i Europa etter den første verdenskrig skulle også påvirke Færøyenes statsrettslige stilling og den færøyske selvstyrebevegelse. Les mer …

Uke 2, 2018

Audrey Hepburn; bilde fra 1956

Audrey Hepburn (1929–1993) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv under Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende.

Hepburns gjennombrudd kom med hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespilleren som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967). Les mer …

Uke 3, 2018

Håkon jarl. Illustrasjon til Heimskringla, Christian Krohg, 1899.

Håkon Sigurdsson eller Håkon jarl (935–995) var jarl av Norge og i praksis norsk konge 970–995. Hans regjeringstid falt sammen med ladejarlenes storhetstid i Norge i siste halvdel av 900-tallet. I brytningstida mellom hedendom og kristendom utfordret håløygen Håkon jarl hårfagreættas hegemoni som Norges fremste høvdingætt, og for en periode vippet makten mellom de hedenske håløygene og de kristne ynglingene.

Håkon startet sin karriere med å hevne drapet på sin far ved å ta livet av sin onkel Grjotgard. Ved hjelp av intriger, maktspill og allianse med danskekongen fikk han satt sine norske rivaler til kongemakten i Norge ut av spill. På tross av at han formelt var underlagt dansk overhøyhet, opptrådte han som en selvstendig hersker i Norge. Sagaene og samtidige skaldedikt gir fyldige beskrivelser av jarlen, og han framstår ifølge sagaverket Ågrip fra 1190-årene nærmest som den ultimate vikinghøvdingen: «Håkon jarl var den vakraste mann å sjå, ikkje høg, men vørdeleg, og han var uvanleg klok.» Han framsto som en uslåelig militærstrateg som både slo den tysk-romerske keiser Otto II ved Danevirke i 970-årene og jomsvikingene i slaget ved Hjørungavåg i 980-årene. Les mer …

Uke 4, 2018

Månen i forgrunnen; bak vises planetene i vårt solsystem

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt; dvs at det er stort nok til at tyngdekraften gir det en avrundet (ellipsoidisk) form.

Det største objektet i solsystemet er solen. En planet er et legeme med hydrostatisk likevekt som går i en bane rundt solen eller en annen stjerne, og som også har «ryddet» nabolaget rundt sin egen bane. En planet kontrollerer objekter som går i bane i dens nærhet, og er ikke en del av en populasjon. Ifølge denne definisjonen finnes det åtte planeter i solsystemet.

IAUs definisjon innbefatter også en egen klasse kalt dvergplaneter. De er objekter med planetmasse som kretser rundt solen. Ulikt planeter tilhører de en populasjon, og har ikke «ryddet» sitt nabolag. Det finnes fem offisielle dvergplaneter i solsystemet. I tillegg er 19 kjente naturlige satellitter massive nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt. De roterer ikke rundt solen, og er derfor per definisjon verken planeter eller dvergplaneter. Les mer …

Uke 5, 2018

Ole Wilhelm Lund som oberstløitnant før 1875; fra Nansens bildearkiv

Ole Wilhelm Lund (1848–1915) var en norsk offiser og ingeniør, best kjent for den første utstikkingen av trasé for Bergensbanens høyfjellsstrekning, bygging av Ofotbanen og Sulitjelmabanen, samt en rekke andre jernbaneprosjekter. Et annet prosjekt han ledet, og som i samtiden ble sett på som et storverk, var utskipningskaien for jernmalm i Narvik.

Lund forlot forsvaret som oberstløytnant, for å fortsette i det sivile med arbeidsledelse og bygging av infrastruktur. Han var engasjert i en rekke anlegg knyttet til jernbane, vannkraftutbygging, kaibygging og andre felter. Blant annet så han på muligheten for å bygge en jernbane fra Mexico by til Stillehavet. Les mer …

Uke 6, 2018

Elsa Laula Renberg høsten 1916

Elsa Laula Renberg (1877–1931) var en svensk-norsk sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. For sin rolle under Samemøtet i 1917 regnes hun som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter. Hun var også med på å stifte verdens første sameforening – Lapparnas Centralförbund – i Stockholm i 1904.

Blant hennes kampsaker var retten til undervisning på samisk i skolen. I hennes tid som samepolitiker i Sverige var et hovedtema at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og ha rett til å drive fastboende jordbruk, dertil også spørsmålet om stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt. I Norge kjempet hun for at den tradisjonelle samiske, nomadiske reindriftskulturen – melkebruksreindrift – fremdeles skulle få levelige vilkår. Les mer …

Uke 7, 2018

Mozart var aktiv innen utviklingen av konserten og operaen.

Klassisismen er en epoke innen europeisk musikk som strekker seg omtrent fra 1750 til 1830.

Perioden 1770–1810 var dominert av musikken i Wien, der komponister som Haydn, Mozart og Beethoven var de viktigste. Denne perioden har gitt opphav til navn som wienerklassisismen og den første wienerskole.

Klassisismen var formgivende innen opera, symfonier, sonater og strykekvartetter. Klassisismen handlet i stor grad om å bytte ut barokkens polyfoni (flere melodier i samspill) med homofoni (en dominerende melodi med støtte fra andre instrumenter) og enklere musikkretninger. Barokkens grep ble ikke helt glemt, og flere komponister benyttet seg av både kontrapunkt og fuger gjennom sine komposisjoner. Klassisismen var også påvirket av nyvinninger i instrumenter og orkestre. Nye eller sterkt forbedrede instrumenter som piano, waldhorn, fagott, tverrfløyte og klarinett, ga større muligheter til å lage musikk og det ble også enklere å benytte seg av gradering av dynamikken. Les mer …

Uke 8, 2018

Storfavoritten Kim Yu-na tok Sør-Koreas første OL-gull i kunstløp.

Sør-Koreas innsats i Vinter-OL 2010 omfattet 42 deltakere; 23 menn og 19 kvinner. Landet tok 6 gull, 6 sølv og 2 bronsjemedaljer.

Til og med Vinter-OL i 2010 har landets vinteridrettsutøvere vunnet tilsammen 45 medaljer, det aller meste fra kortbaneløp. I denne idretten har landet vært dominerende siden idretten ble tatt med i det offisielle OL-programmet i OL i 1992.

Sør-Korea deltok for første gang i de olympiske vinterleker i 1948 og har siden deltatt i alle, med unntak av 1952. Les mer…

Uke 9, 2018

Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme.

Harmy's Despecialized Edition (eller Star Wars: Despecialized) er en serie redigerte Star Wars-filmer som har blitt endret av fans for å se ut som Star Wars-filmene gjorde da de opprinnelig kom ut, uten forandringene som har blitt gjort i ettertid. Serien består av de tre første utgitte filmene i Star Wars-serien, og er satt sammen av en gruppe fans ledet av Petr «Harmy» Harmáček.

Den originale Star Wars-trilogien ble vist på kino mellom 1977 og 1983. Etter hvert som filmene ble gitt ut på hjemmemedieformater som VHS og DVD, kom det ut versjoner som forandret på originalfilmene. De første var «Special Edition»-utgavene fra 1997, som forandret filmene betydelig, blant annet ved å legge til nye scener og å bruke datagrafikk i gamle scener.

Harmáček mente at å redigere filmene i etterkant var en form for kulturvandalisme. I 2010 startet han å produsere sin egen serie som tilbakeførte Star Wars-filmene for å få dem til se ut slik originalene ville ha gjort i full HD. Les mer …

Uke 10, 2018

Camilla Wergeland malt av Johan Gørbitz 1939

Camilla Collett (1813–1895) var en norsk forfatter og og kvinnesaksforkjemper. Både som romanforfatter og kvinnesaksforkjemper var hun en pionér og foregangskvinne.

Hun er best kjent for sin ene roman, Amtmandens Døtre (1854–1855), som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap, og viser hvilke begrensede muligheter kvinner har til å bli lykkelige i ekteskapet. Colletts artikler, reisebrev og essay ble utgitt i seks bøker fra 1868 til 1885 og utgjør hovedtyngden av forfatterskapet. Et hovedtema i hennes sakprosatekster er kvinnens begrensede stilling i historien, i litteraturen og i samfunnet.

Collett skrev også erindringsboken I de lange Nætter (1862) om sin egen familie. Faren Nicolai Wergeland var prest og eidsvollsmann, og forfatteren Henrik Wergeland var hennes bror. Les mer …

Uke 11, 2018

Hestmanden ved kai i mars 2013

DS «Hestmanden» er et norsk dampdrevet lasteskip med passasjerkapasitet, som nå er museumsskip – Norsk krigsseilermuseum.

Skipet var byggenummer 104 ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1911 der hun ble satt inn i kystgodsruten. VDS hadde som tradisjon å oppkalle skipene sine etter geografiske navn fra Nord-Norge. Hestmannen er en fjellformasjon.

«Hestmanden» kom uskadet gjennom begge verdenskrigene, og fortsatte i VDS' tjeneste til hun ble solgt til Høvding Skipsopphugging i 1955 og omdøpt «Vegafjord». Skipet ble i 1979 kjøpt av Norsk Veteranskibsklub, og i 1982 begynte restaureringsarbeidet, som ble gjenopptatt i 1995. DS «Hestmanden» er det eneste gjenværende lasteskipet av Nortraships flåte, og ble i 1996 erklært verneverdig. Les mer …

Uke 12, 2018

Han har fødselsdag denne uka; samme uke som Abelprisen deles ut.

Bernt Michael Holmboe (1795–1850) var en norsk matematiker, best kjent som Niels Henrik Abels lærer. Holmboe oppdaget Abels talent da de møttes som lærer og elev ved katedralskolen i Christiania. Han spilte en betydelig rolle i å hjelpe Abel frem, og de to forble nære venner frem til Abels tidlige død. Holmboe var også lærer for en annen fremstående norsk matematiker, Ole Jacob Broch.

Holmboe hadde også andre roller i det norske samfunnet i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev populære lærebøker i matematikk, ble etter hvert professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet og bidro til etableringen av forsikringsselskap i Norge. Holmboeprisen for matematikklærere i grunnskole og videregående skole er oppkalt etter ham. Les mer …

Uke 13, 2018

Norderhov kirke

Norderhov kirke er en korskirke fra 1170 som ligger i Ringerike kommune i Buskerud. Frem til en ombygging i 1881 hadde kirken vesttårn, skip, kor og apside bevart, men kor og apside ble da revet. Den fikk da også korsarmer. Av middelalderkirken er tårnet, deler av skipet, tårnets vestportal og skipets vest og sørportal bevart.

Kirken ble opprinnelig bygget som langkirke av lokal naturstein i ca. 1170. Kirken, som i dag fremstår som korskirke, står på Norderhov, like sør for Hønefoss. Kirken er blant annet kjent for sin tilknytning til prestefruen Anna Colbjørnsdatter og svenskeslaget på Norderhov i 1716. Les mer …

Uke 14, 2018

Edmund led ifølge legendene martyrdøden i møte med danske vikinger

Edmund martyren (ca. 841–869) var konge av East Anglia fra rundt 855 til sin død.

I 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.

En minnemynt for Edmund ble preget på samme tid som East Anglia ble innlemmet i kongeriket Wessex, og en folkekult oppsto rundt Edmund. Ca år 986 skrev den franske munken Abbo av Fleury om hans liv og martyrium. Helgenens helligdom ved Bury ble besøkt av mange konger, inkludert Knut den mektige, som var ansvarlig for gjenoppbyggingen av klosteret. Gjennom middelalderen ble Edmund betraktet som skytshelgen for England. Les mer …

Uke 15, 2018

Audrey Hepburn i filmen Prinsesse på vift i 1953.

Audrey Hepburns filmografi omfatter 27 spillefilmer fra 1948 til 1989.

Hepburn (1929–1993) var en britisk skuespiller som var aktiv under Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Etter å ha spilte flere små roller i mindre filmproduksjoner, og hatt en hovedrolle i skuespillet Gigi, fikk hun sitt gjennombrudd og vant en Oscar for rollen som prinsesse Ann i Prinsesse på vift (1953). Året etter vant hun en Tony Award for teaterstykket Undine og ble nominert til en ny Oscar for rollen i Sabrina.

Videre i 1950-årene fikk hun god kritikk for sine rolleskildringer i Krig og fred (1956), Kjærlighet om ettermiddagen (1957) og Nonnens historie (1959). I 1961 spilte Hepburn den eksentriske sosietetsdamen Holly Golightly i komedien Frokost hos Tiffanys, og dette ble skuespillerens mest ikoniske rolle. Fra 1960-årene huskes hun også for rollen i My Fair Lady. Etter Alliert med mørket (1967) tok hun en pause fra filmbransjen. Hun spilte i noen få filmer i 1970- og 1980-årene. Always fra 1989 ble hennes siste film. Les mer …

Uke 16, 2018

E39 går gjennom hele Vestlandet

Ferjefri E39 er et veiprosjekt under utredning på Vestlandet; det ble lansert våren 2013. Planen innebærer å fjerne alle sju ferjestrekningene på E39 mellom Trondheim og Kristiansand.

Fjerning av ferjer, kombinert med noen veiutbedringer, kan redusere reisetiden fra rundt 20 timer til 15 timer. Utbygging av hele E39 til fartsgrense 90–110 km/t kan gi en reisetid ned mot 11 timer. E39 vil bli om lag 50 kilometer kortere, ifølge planene. I Nasjonal transportplan 2018–2029 sier regjeringen at den har som langsiktig mål å gjennomføre hele prosjektet.

Den totale kostnaden for hele utbyggingen ble i 2016 anslått til 340 milliarder kroner. Kostnader, samfunnsøkonomisk lønnsomhet, usikkert trafikkgrunnlag, miljøspørsmål og usikker teknisk gjennomføring gjør prosjektet politisk omstridt. Gevinsten av ferjeavløsning for hele strekningen samlet er uklar. De tekniske løsningene for noen av fjordkryssingene er per 2017 ikke ferdig utviklet. Les mer …

Uke 17, 2018

Friidrettsøvelsene foregikk på på Estádio Olímpico João Havelange

Friidrett under Sommer-OL 2016 omfattet 47 forskjellige øvelser; 24 for menn og 23 for kvinner. Usain Bolt fra Jamaica ble mestvinnende utøver med 3 av 3 gull, foran Mohammed Farah med 2 av 2 gull.

USA tok totalt 32 medaljer (13 gull, 10 sølv, og 9 bronse) og opprettholdt sin dominans som den mestvinnende nasjonen i friidrett. Kenya tok 13 medaljer (6–6–1), mens Jamaica endte på en tredjeplass med totalt 11 medaljer (6–3–2).

Øvelsene var preget av at utøverne fra Russland ble utstengt på grunn av den pågående dopingskandalen i landet. Tadsjikistan, Slovakia og Bahrain tok sitt første OL-gull i friidrett under disse lekene. Det ble satt totalt tre verdensrekorder og fem olympiske rekorder. Les mer …

Uke 18, 2018

Granvin stasjon i 1939

Hardangerbana var en 27,5 km lang, elektrifisert jernbane som gikk mellom Voss stasjon og Eide (Granvin stasjon) ved Granvinfjorden i Hardanger. Banen var i drift fra 1935 til 1988, og var koblet på Bergensbanen på Vossevangen.

Byggingen av banen startet i 1921 under betegnelsen Voss–Eidebanen, men banen ble ikke åpnet før 1. april 1935, da som Granvinbanen. Februar 1936 ble navnet endret til Hardangerbana. Banen var eid av NSB, som også drev passasjertrafikken inntil den ble nedlagt i 1985.

Banen bestod av seks stasjoner, fjorten holdeplasser, fire tunneler og var blant Norges bratteste jernbaner. Hardangerbana var NSBs første bane som ble åpnet elektrifisert. All trafikk opphørte i 1988, og 21 km av banen ble revet i 1991. Les mer …

Uke 19, 2018

Kotzebue var populær i sin samtid, men er mer glemt i dag

August von Kotzebue (1761–1819) var en tysk forfatter. Han var en meget produktiv forfatter, og skrev mer enn 200 dramatiske verk innenfor ulike genre. Som dramatiker var han publikums yndling, men intellektuelle kritikere mente stykkene hans var både lettbente og umoralske.

Han bodde deler av livet i Weimar, der også Goethe og Schiller levde og virket. Kotzebue oppnådde aldri den respekten og det ettermælet de fikk, men i sin samtid var det han som var den store suksessforfatter. Stykkene hans ble oversatt og spilt over hele Europa, noen av dem også i USA. Han utga og redigerte også flere tidsskrifter, skrev noveller, historier, reiseskildringer og andre verk. Han fornærmet og kritiserte mange, blant annet skrev han kritisk om studentenes liberale og nasjonalistiske ideer. Dette førte til at en ung student drepte ham, da Kotzebue bare var 57 år gammel. Les mer …

Uke 20, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 20, 2018

Uke 21, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 21, 2018

Uke 22, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 22, 2018

Uke 23, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 23, 2018

Uke 24, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 24, 2018

Uke 25, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 25, 2018

Uke 26, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 26, 2018

Uke 27, 2018

Hva med noe lett og sommerlig: Sagelva? Spesielt fordi ikke noen norsk elv har fått AA-status. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 23:04 (CET)

Uke 28, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 28, 2018

Uke 29, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 29, 2018

Uke 30, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 30, 2018

Uke 31, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 31, 2018

Uke 32, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 32, 2018

Uke 33, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 33, 2018

Uke 34, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 34, 2018

Uke 35, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 35, 2018

Uke 36, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 36, 2018

Uke 37, 2018

Den 13. september er det 180 år siden Moritz Hermann von Jacobi demonstrerte verdens første funksjonelle elektriske motor. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 22:58 (CET)

Uke 38, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 38, 2018

Uke 39, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 39, 2018

Uke 40, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 40, 2018

Uke 41, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 41, 2018

Uke 42, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 42, 2018

Uke 43, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 43, 2018

Uke 44, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 44, 2018

Uke 45, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 45, 2018

Uke 46, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 46, 2018

Uke 47, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 47, 2018

Uke 48, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 48, 2018

Uke 49, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 49, 2018

Uke 50, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 50, 2018

Uke 51, 2018

Verdens første atomreaktor ble testet omtrent på denne tiden i 1951. Foreslår derfor Kjernekraft for forsiden. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 22:52 (CET)

Uke 52, 2018

Wikipedia:Ukens artikkel/Uke 52, 2018